Grossistfirmaet Rosmersholm AS fikk i mars godkjent varemerket «Fjellvettreglene» hos Patentstyret.
Varemerket er registrert for gruppene brennevin og øl og alkoholfritt øl. Selskapet driver med egen merkevareutvikling og lisensavtaler med andre produsenter.
Det er Den Norske Turistforening (DNT), sammen med Røde Kors, som har utviklet de velkjente – og påskeaktuelle – fjellvettreglene siden 1950, opplyser kommunikasjonssjef Simen Rommetveit Halvorsen i DNT.
Han ble klar over varemerkeregistreringen onsdag, da NRK Sørlandet og E24 tok kontakt.
– Fjellvettreglene er et sterkt felleseie i Norge. (...) Helt generelt vil jeg si at den direkte koblingen mellom alkohol og fjellvett fremstår ganske underlig, skriver Halvorsen i en tekstmelding til E24.
– Alle vet at vettet renner ut når alkoholen renner inn, og at det også gjelder over tregrensen. God sikkerhet på tur er ikke noe man skal ta lett på. Du er nødt til å ha et klart hode både når du planlegger og gjennomfører turen, sier han.
Det ligger innbakt i varemerkelovgivningen at alle som mener at et varemerke er registrert på feilaktig grunnlag, kan sende en innsigelse til Patentstyret.
DNT har ikke vurdert om de skal forfølge dette videre, sier Halvorsen.
– Vi elsker fjellet
Daglig leder Sven Hauge i Rosmersholm AS har fått oversendt Halvorsens kommentar om at koblingen mellom alkohol og fjellvett fremstår «underlig». Hauge svarer på tekstmelding:
– DNT gjør en fantastisk jobb med hundrevis av hytter i fjellet. Mange av dem er betjente med servering av drikke både med og uten alkohol. I tillegg henger Fjellvettreglene ved siden av baren og i resepsjonen for å minne oss alle om hvor viktige de er, skriver Hauge.
– Senest i forrige uke omkom skiløper i fjellet. Det er noe urnorsk ved Fjellvettreglene, dem er vi oppvokst med på linje med Kvikk Lunsj. NRK sendte de første i 1971. Avdøde Åsleik Engmarks «Severin Suveren» er en klassiker. Fjellvettreglene er en del av vår felles kulturarv. Det å kunne dem og vise respekt for fjellet er viktig for oss alle.
På spørsmål om han kan utdype koblingen mellom fjellvett og Rosmersholm, svarer Hauge:
– Vi elsker fjellet, men ikke noe annet enn at vi ønsker å bidra til fokus på hvor viktig Fjellvettreglene er.
Flere varemerker
Et søk i Patentstyrets database viser at «Fjellvettreglene» ikke er det første merket selskapet har søkt om.
Romersholm står også bak søknader på varemerkene «Venninnebobler», Vertinnebobler, «Roald Amundsen», «Henrik Ibsen» (ikke godkjent), «Svalbard» (ikke godkjent) og Sinnataggen (ikke godkjent).
De har fått registrert «Edvard Munch» for øl og mineralvann, og «EXIT» for vann og brennevin.
I 2013 søkte selskapet om rettighetene til bruken av figurmerket av Oscar Arnold Wergelands «Eidsvold 1814», altså maleriet som henger i Stortingssalen. Rettigheten ble under saksbehandlingen overført til Stortinget ved stortingsdirektør Ida Børresen, viser saksdokumentet.
På sine egne nettsider opplyser selskapet at flere av selskapets egne utviklede porteføljer og varemerker senere har blitt overdratt til andre aktører i bransjen i inn- og utland.
«Selskapet sto blant annet bak Champagne Marilyn Monroe Premier Cru, som ble overdratt av amerikanske The Estate of Marilyn Monroe i 2015», står det å lese.
Høy terskel for «moral»
Hos Patentstyret er det seksjonssjef Knut A. Bostad som svarer på spørsmål om den aktuelle varemerkeregistreringen.
I saker som denne, som Bostad har flere eksempler på, tas det en vurdering opp mot en lovhjemmel som handler om merket strider mot «lov», «offentlig orden» eller «moral».
Varemerket «Fjellvettreglene» var ikke i strid med dette.
– Vi legger terskelen høyt for moral. En av de sakene vi nektet var da NRK søkte om «Jævla homo». Det var i gode hensikter, men vi mente det var støtende. Vi ser ikke på hvem som har søkt og hva de skal bruke det til, forteller Bostad.
Et annet eksempel Bostad nevner er varemerket «Mekka».
– «Mekka» ble søkt om som matvarer for svinekjøtt. Den ble nektet. Vi nektet også «Fuck Cancer», men den ble senere registrert. Det har vært en tradisjon om at det ordet (som starter på f, journ.anm.) ikke ble godkjent, men her snudde Patentstyret.
– «Basic Bitch», som Sofie Elise søkte om, ble nektet. Men dette er altså vurderinger som endrer seg med samfunnsutviklingen.
Bostad minner om at Patentstyret har eksistert i over hundre år. De får inn omtrent 18.000 søknader hvert år, og ifølge Bostad kommer det innsigelser på litt i overkant av 100 av disse sakene i året.
På spørsmål om Patentstyret venter innsigelser nå som den ferske varemerkeregistreringen omtales i mediene, er ikke Bostad helt sikker.
– I utgangspunktet venter vi ikke at det kommer nå, men vi tar jo en ny vurdering hvis det kommer. Regel 8 sier jo at det er ingen skam å snu. Men så langt har vi kommet til at det er registrerbart.