– Medvirkning og kunnskapsinnhenting er viktige årsaker til at vi ønske å arrangere kulturminnekafeer, sier Bodil Ruud, prosjektleder for kulturminneplanen.

Se bildeserie øverst i saken.

Plan for hele kommunen

Mandag 22. mai arrangeres det første av tre kafémøter på yttersida, på Bryggeloftet i Ersfjordbotn. Byutviklingssjef/plansjef åpner møtene og det er hentet inn lokalhistoriske innledere til hvert møte.

Byutvikling forteller om kulturminneplanen mens møtene avsluttes med en samtale med de fremmøtte om hva som er viktige kulturminner i området.

– Det viktigste er samtalen med folk som er lokalkjente i sitt område. Det er et stort planarbeid, og det er første gang vi lager en plan for hele kommunen. Det finnes mye interessant på yttersida som vi vet lite om, selv om vi har vært på befaring, sier Ruud.

foto
KULTURMINNE 3: Brønn på Røssholmen. Det knytter seg en helt spesiell historie til akkurat denne brønnen.8

Hun utelukker ikke at de har oversett ting som betyr noe for lokalbefolkningen. Derfor vil kommunen presentere sine funn og få reaksjoner på det som legge fram.

– Isanlegget i Røssnes havn forteller en historie få vet noe om. Det er viktig at historiene om de fysiske restene ikke forsvinner.

Et annet eksempel på kulturminne det knytter seg en spesiell historie til, er brønnen på Røssholmen. Da ektefellen til en syk kvinne «stjal» vann fra væreierens brønn, fordi hun trengte rent vann, førte det til rettssak og folkeopprør i 1912.

Veldig respons

Historien om vanntyveriet endte med at det ble bygd en offentlig brønn på Røssholmen i 1913. Det er den vi ser rester av i dag.

Da Bodil Ruud la ut bilde av brønnen og historien på Facebook-siden «Kulturminner Tromsø kommune», fikk saken flere kommentarer.

– Saken fikk veldig respons. Det blir ekstra sterk når du ser brønnen og kjenner til historien. Den forteller mye om klasseskiller, harde kår og hvordan folk levde før.

foto
KULTURMINNE 8: Fergeleie på Sessholmen.

Prosjektlederen viser at til tross for at det er skrevet mye lokalhistorie finnes det muntlige historier som de vil høre. Ruud håper møtene fører til at folk kan peke ut ukjente kulturminner.

– Vi ønsker å høre hva befolkningen selv synes er viktig, sånn at de kan få eierskap til kulturminnene, som gir folk identitet og stolthet.

Kulturminneplanen, eller kommunedelplan for kulturminner og miljø som er det offisielle navnet, skal være ferdig i 2019.

Se flere bilder øverst i saken!