Tromsø/Oslo: Det pågår for tiden en rettssak der Anders Behring Breivik har gått til sivilt søksmål mot Norge, fordi han hevder soningen er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Flere medier har fulgt rettssaken tett. Før rettssaken startet ba leder for støttegruppa etter 22. juli for Troms, Finnmark og Svalbard, Olga Goldfain, folk om å vise netthensyn.

– Vi vet at det å se et bilde av Anders Behring Breivik skaper fysiske smerter hos veldig mange, sa hun til iTromsø.

LES OGSÅ: Støttegruppa ber alle om å vise netthensyn

Hun forteller nå at de har vært åpne for å ta imot reaksjoner fra pårørende og etterlatte mens rettssaken har pågått.

Deler følelsene

På grunn av den brede mediedekningen av rettssaken, er det vanskelig å unngå artikler og bilder av terroristen. Det er tungt for mange.

– Mange tør kanskje ikke være like åpen om det lenger fordi de tror folk er lei av å høre at de har det tungt, sier Goldfain.

Hanne Linaker har imidlertid vært åpen om hvordan det har vært, blant annet ved å skrive om det på Facebook.

– Det var mest vanskelig før saken startet. Da var særlig VG og Dagbladet veldig på saken. Utover uka har det roet seg litt ned, og det har vært lettere å skyve det unna, sier Linaker.

Ikke forberedt

Hun var ikke forberedt på at saken skulle få så mye oppmerksomhet.

– Fram til rettssaken startet, brydde jeg meg ikke veldig om den. Jeg bare observerte at den skulle komme. Jeg rakk ikke å tenke over omfanget før det plutselig slo meg, sier hun.

Etter det har det vært vanskelig for Linaker å ignorere saken.

– Det varierer nok fra person til person hvordan man reagerer. Noen stenger det ute og overser det. Jeg synes det har vært vanskelig, sier hun.

Får støtte

Grunnen til at hun har valgt å dele følelsene sine rundt dette, er at hun vil at folk skal vite hvordan det er.

– Jeg har mange mennesker rundt meg som bryr seg om meg og lurer på hvordan dette er for meg. Det er greit å fortelle nettverket sitt at man er i en vanskelig uke, sier hun.

Linaker har blitt vant til å kunne fortelle om opplevelser knyttet til 22. juli-angrepet. Denne uken har hun pratet med både foreldrene sine, og venner som også befant seg på Utøya i 2011. Linaker mistet broren sin i angrepet.

– Jeg har hatt god kontakt med foreldrene mine. Det er fint å kunne lufte frustrasjonen og følelsene til noen som vet hva det dreier seg om, sier hun.

Hun opplever mye støtte når hun prater om det.

– Selv har jeg ingen råd å gi til noen andre som går gjennom det samme, men det handler om å dele tankene man har. Det er lettere enn å sitte alene med tankene, sier hun.