Han har fått hele Norge til å le.
Men nå er det dypt alvor for den folkekjære NRK-profilen.
– Plutselig en kveld følte jeg meg veldig syk.
– Det var hjertesvikt. Og det var på hengende håret at det gikk bra. Jeg ble fraktet med helikopter til Tromsø, forteller Tore Skoglund (76) til VG.
Han har nesten sammenhengende vært innlagt siden januar.
– Å sitte innesperret i så mange måneder krever både mot og tålmodighet. Det er ikke så mye å gjøre annet enn å telle dager, og håpe på å bli bedre slik at jeg slipper ut, forteller han til VG.
Hver helg i 16 år trimmet han lattermusklene til 700.000 nordmenn i det populære programmet «Du skal høre mye».
På nattbordet står et norgesglass fylt med sagmugg som en referanse til glansdagene. Ellers er det lite som minner om Rorbua pub inne på Distriktsmedisinsk Senter på Finnsnes.
Og det skal dessverre mer til for å få en gammel sirkushest tilbake i manesjen.
Drømmen om å komme hjem til jul lever, men å flytte tilbake permanent blir vanskelig.
Først må han lære å gå igjen.
Også er det dette helsikes hjertet – som bærer på flere store sorger.
Hørselen har blitt dårligere, og synet er ikke som før. Men innimellom lyser det fortsatt opp i øynene til Tore Skoglund.
– Det er VG som er her, ser du. Nå har du sjansen til å bli midtsidepike, sier han spøkefullt til en sykepleier, som høflig takker «nei» til å bli tatt bilder av.
I sommer knuste han lårhalsen – mens han hadde et etterlengtet avbrekk fra sykehusoppholdene.
Da bet han tennene sammen, og trosset smertene.
– Den ene sønnen min var hjemme med ungene, og jeg ville ikke ødelegge ferien for dem. Jeg holdt ut med bruddet i fem dager, før jeg måtte krype til korset.
Nå har han fått rullator – og må på nytt lære seg å ta steg for steg.
Det kommer på toppen av hjerteproblemene han har levd med i flere år.
Også i 2018 holdt det på å gå alvorlig galt. Da besvimte han mens han kjørte bil – og krasjet.
Han har blitt sendt av gårde i ambulanse utallige ganger.
– Jeg har vært innom både Harstad og Tromsø, forteller han.
Han har også fått operert inn pacemaker i flere omganger.
– Hva er prognosene dine?
– Prognosene er at jeg håper jeg holder meg i live. Jeg tenker ikke langt fremover, forteller han.
Fredag feiret han 76 år med flagg og bursdagslunsj.
Det var et kjærkomment lyspunkt i livet, som ikke bare har vært fylt av jubel.
Det var aldri gitt at han skulle bli en hyllet TV-humorist som satte Nord-Norge på kartet.
Karrieren startet slik den gjør for mange nordlendinger. På havet i en tråler.
Før han omsider fullførte gymnaset, og fikk en sjanse hos den nå for lengst nedlagte lokalavisen Senjens blad.
Og viktigst av alt, napp hos kona Helfrid som han fikk to barn sammen med: Jørn-Christian og Per-Carsten.
– Hun har vært en utrolig støtte opp i det hele. Hun er her og besøker meg nesten hver dag, og av og til to ganger om dagen, forteller Skoglund om kona.
– Jeg tør ikke si hvor lenge vi har vært gift: For da kan jeg bli arrestert og fengslet om jeg sier feil. Det er i alle fall over 50 år siden vi giftet oss, forteller han.
– Hva var det som gjorde at du falt for akkurat henne da?
– Det var lårene, sier han med glimt i øyet.
Tore Skoglund har lagt bak seg en omfattende karriere bygd på varme, humor og folkelighet.
Og størst av alle suksesser – og det de fleste husker ham fra – er «Du skal høre mye», som er en av NRKs mest sette underholdningsprogrammer noensinne.
Publikum i Rorbua pub i Tromsø røykte rullings, drakk Mack-øl og gapskrattet, mens Tore introduserte den ene nordnorske røverhistorien etter den andre.
– I stedet for å stå på scenen å se ned på folk, så satt vi midt blant dem. Jeg tror det var det som gjorde at det ble en suksess, forteller han til VG.
I journalist-tiden ble Tore Skoglund nær venn med Dagbladet-journalisten og revy-legenden, Arthur Arntzen.
Og det var sammen med han at han for første gang virkelig slo gjennom lydmuren som entertainer med sketsjen «Farskapssaken». Der begge to knakk helt sammen i latter under en forestilling.
Men ofte var det likevel en tanke som plaget Tore Skoglund på scenen.
Han tenkte nemlig på sin egen far.
– Jeg er født utenfor ekteskap. Det er noe som har preget meg hele livet. Jeg fikk ikke vite hvem faren min var før etter at han var død. Jeg vet at han satt på en av de første radene på en av forestillingene mine, men han tok aldri kontakt med meg, forteller han.
Han brukte store deler av sitt voksne liv på å lete etter faren.
– Det gjorde faktisk at når det tok av med «Du skal høre mye» at jeg tenkte at: «Selv om ikke jeg vet hvem du er, skal du vite hvem jeg er».
I 2002 fikk han et brev fra en ukjent søster. Som 54-åring fikk han kontakt med tre nye søsken han ikke visste at han hadde.
– Tror du faren din var stolt av deg?
– Det vet jeg ikke.
Tore Skoglund er selv utrolig stolt over sine egne to sønner.
Og selv om hjertet hans i dag sliter, har det gjort vondt i pappahjertet lenge.
I 2014 døde eldstesønnen, Jørn-Christian Skoglund, av kreft. Han ble bare 41 år gammel.
Jørn-Christian hadde gått i pappas fotspor og blitt journalist. Han var sjefredaktør i lokalavisen iTromsø da han ble syk.
– Jeg skjønte tidlig at han skulle bli journalist. Jeg har et bilde der jeg selv sitter med pipen og røyker med et askebeger foran meg. Ved siden av meg sitter en ung mann på 6–7 år og skriver på en liten maskin, med en lekepipe. Da skjønte jeg at denne gutten har en fremtid foran seg, forteller han.
Skoglund var i Harstad på reise da han fikk beskjeden om at sønnen er død.
– Mot slutten kunne vi signalisere med små håndtrykk. Før jeg dro snakket jeg med Jørn. Jeg sa «han pappa skal til Harstad i morgen, men jeg kan godt kutte det ut». Da kom det et signal på at jeg skulle dra, forteller Skoglund.
Underveis vurderte han å snu for å dra tilbake til Tromsø der sønnen lå for døden. Og på Finnsnes, mens han ennå hadde mulighet til å snu, forsikret han seg om at det ikke var noen endringer.
Før han skal på scenen for å holde et kåseri på en konferanse får han telefonen fra kona, Helfrid.
– «Tore, gjør hva du vil, men han Jørn døde i natt». Hva gjør du? Det satt en fullsatt sal og ventet på meg. Hvor gjør du av sorgen din? Jeg kunne ikke skuffe dem for å vandre hvileløst i Harstad. Med tankene en helt annen plass, sto jeg der på scenen, og leverte den ene historien etter den andre.
Først på turen hjem kollapser han.
– Det kom ei jenta fra Senja og la et teppe over meg da jeg tok hurtigbåten. Jeg la meg borte i en krok. Alle viste respekt, og ingen nærmet seg, forteller han.
Selv var Tore Skoglund nær ved å gi opp for første gang.
– Det gikk vel en uke, så begynte jeg å tenke: Hva ville Jørn egentlig ha ønsket? Så var det med hodet først ut i galskapen igjen. Står du først på scenen, så er du fanget i det. Det høres tungt ut, men når du først står på en scene, klarer du rent teknisk å gjennomføre det.
Og i mørke stunder ble humoren, som har fulgt ham hele livet, en hjelp.
– Galgenhumoren er den beste formen for medisin, etter min mening.
– Uansett hvor mørkt det ser ut, må du av og til ty til humoren, for å overleve.
Og nettopp alle hans år i humorens tjeneste ble trukket fram da han i 2018 ble hedret med Kongens fortjenstmedalje.
– Vi satt ved samme bordet som kongen. Da spurte jeg om han husket første gangen vi møttes, mens jeg var journalist og han åpnet Gisundbrua i 1972. Det husket han ikke. «Hva?» svarte kongen om brua, «Står den ennå?».
– Jeg har faktisk et bilde fra da der jeg og kongen står ganske tett, så den skal han få i fleisen nå, sier han avslutningsvis.