Psykolog og firebarnsmor Silje Ekanger har ammet til sammen i over syv år, til tross for utfordringer underveis.
Alle de fire barna hennes har hun fullammet til de var seks måneder, og fortsatt til de har vært opptil både tre og fire år.
Ekanger har ammet gjennom to svangerskap, og de to første barna ble ammet samtidig – det er dette som kalles tandemamming.
– Jeg ville ikke slutte å amme selv om jeg ble gravid igjen da datteren min var to og et halvt år. Hun mistet aldri interessen for puppen selv om jeg ble fortalt at det muligens kom til å skje siden jeg var gravid.
Synes dagen ammetilbud er for dårlig
Ekanger er medlem i diverse ammegrupper på Facebook med flere titalls tusen medlemmer. Hun har registrert hvor ofte kvinner spør om hjelp, ofte opptil flere ganger om dagen i de ulike Facebook-gruppene.
«Ammehjelpsgruppen» har 45.700 medlemmer, i «Ammegruppen» er det 3700, og i «Amming uten grenser» er det i skrivende stund 2100 medlemmer.
Ekanger synes dagens ammetilbud er for dårlig, og at det bør prioriteres å gi norske kvinner den ammehjelpen de fortjener.
– Å amme er ikke bare kos og hygge. Det er hardt arbeid og krever veldig mye av kvinner, det vet jeg som har ammet fire barn. Det er veldig vanskelig å få det til hvis man ikke får tett oppfølging og hjelp, sier Lekanger og legger til at hun fikk mye hjelp av sin venninne som er ammehjelper.
– Vi som samfunn svikter nybakte mødre som ønsker å få til ammingen, men som ikke får det til.
Ekanger synes det er på tide å normalisere å amme to barn over en lang periode, ofte lengre enn «normalen», selv om den også varierer.
Samtidig etterlyser hun mer hjelp og støtte slik at de som ønsker å amme har de beste forutsetningene for å få det til.
– Å amme er det tyngste, og det fineste arbeidet jeg noen gang har hatt. Jeg er veldig glad for at jeg har fått det til, selv om det ikke har vært lett.
Ammet mens hun hadde rier
Firebarnsmoren er sikker på at det var ammingen som gjorde at riene og fødselen kom så godt i gang da hun fødte sitt andre barn hjemme.
– Jeg fant aldri roen på sykehuset da jeg fødte mitt første barn, så jeg ville føde hjemme gang nummer to. Da riene begynte ammet jeg datteren min i søvn, og jeg er helt sikker på at det lagde fortgang i fødselen og hjalp veldig på, sier hun.
Overgangen fra ett til to barn gikk mye mer sømløst enn det Ekanger hadde forventet, og det takker hun tandemammingen for.
Hun følte at hun fikk like mye kvalitetstid med datteren på to og et halvt og sin nyfødte sønn, da hun ammet begge to samtidig.
– Det opplevdes veldig nært og fint. Kvinner har pupper for å kunne amme, det er det som er funksjonen til brystene selv om de er seksualisert i vestlig kultur.
– Å tandemamme gjorde at sjalusien ble mindre mellom søsknene og det var en helt spesiell stund mellom mor og barn, forklarer Ekanger.
De to neste barna ble også født hjemme.
«Når skal du slutte å amme?»
Firebarnsmoren tandemammet i seks måneder. Nå ammer hun familiens siste tilskudd på 20 måneder og det ser ikke ut til å gå mot slutten, snarere tvert imot.
– Folk spør hele tiden når vi skal slutte, da svarer jeg når hun er klar. Alt går i et veldig raskt tempo i dagens samfunn, unge skal bli selvstendige så raskt og foreldrene skal tilbake i jobb fortest mulig. Jeg tror det er viktig å roe ned hamsterhjulet hvis man kjenner på stresset. Amming er en fin måte å jorde seg på og hente seg tilbake til det som er viktig.
Ekanger forteller at hun på et tidspunkt hadde store sår på brystvortene og barnet dårlig sugetak, og hadde nok gitt opp ammingen hvis det ikke var for venninnen.
– Det var flere ganger at jeg tenkte: Nei, dette klarer jeg ikke hvis det skal være så vondt. Å amme kommer ikke naturlig, det er noe som må jobbes på plass, sier hun og legger til:
– Du blir så endret som menneske når du blir mamma, og derfor trengs masse støtte og omsorg fra fagpersoner. Det opplever jeg ikke at kvinner får i dag.
– Mange blir overlatt til seg selv
Daglig leder i Ammehjelpen, Stine Treider Arnesen, sier at informasjonsbehovet til norske kvinner når det gjelder amming er stort, og at Ammehjelpen mottar daglige henvendelser om problematikk rundt amming.
Arnesen peker på at Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som tilbyr gratis hjelp, men som ikke er en del av det offentlige tilbudet.
Hun er tydelige på at det mangler kompetanse og informasjon i helsevesenet som møter mor i svangerskapet og etter fødsel.
– Ansvaret for amming og ammeveiledning er i dag spredt mellom mange ulike yrkesgrupper i den offentlige helsetjenesten, hvor ingen har hovedansvaret, sier Arnesen.
– Laktasjon, produksjonen av melk i brystene, er trolig den eneste kroppsfunksjonen som ikke har egne offentlige spesialister. Ammespesialister jobber stort sett privat.
I det offentlige møter pasienter fastleger, jordmødre og helsesykepleiere som alle henviser videre til spesialister dersom pasienten har behov for det.
– Men der hvor mor eller baby har utfordringer relatert til amming, så har de ingen offentlige spesialister å henvise til dersom deres kunnskap ikke strekker til, sier hun og legger til:
– Dette igjen fører til at mange blir overlatt til seg selv, til frivillige i Ammehjelpen eller private ammeveiledere – hvor de egentlig burde fått denne hjelpen i det offentlige.
Har du erfaringer med, eller meninger om dette kontakt gjerne VGs journalist Thea Roll Rakeng.