– Vi har midler til å streike. Vi er villig til å streike så lenge som vi må for å få innfridd våre krav, sier streikeleder Berit Tevik (36) til VG.
Hun står på et siderom i Folkets Hus og snakker med VG – mens landsmøtet i landets største fagforbund synger «Seieren følger våre faner» av full hals i storsalen.
Minutter før har Tevik og andre streikeledere vært på scenen og mottatt hyllest og støtte fra landsmøtet for at de tar kampen for en bedre og mer varig avtale om avtalefestet pensjon (AFP) i de private barnehagene.
Fra i morgen torsdag trappes streiken opp ved at 1000 nye ansatte i de private barnehagene tas ut i flere store norske kommuner. Fra før er 1000 ansatte i streik.
Her kan du se hvilke barnehager som rammes over hele landet.
Rød klut
Private barnehager som er eid av konsern og selskaper har lenge vært en rød klut for mange i fagbevegelsen og på venstresiden.
Tevik avviser at denne motstanden er en bakenforliggende årsak til streiken.
– Nei, det vil jeg ikke si. Denne streiken handler om pensjonen til lavtlønte. som vi vet går inn i pensjonsalderen med lav pensjon i utgangspunktet. Det PBL (Private barnehagers landsforbund) nå gjør, er å bruke sine medlemmer i et politisk spill på grunn av endringer i tilskuddet til de private barnehagene, sier Tevik.
I protokollene fra Riksmekleren heter det at det var stor avstand til å fortsette meglingen mellom arbeidsgiversiden (PBL) og arbeidstagernes tre forbund – Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta.
Streikeleder Tevik ser ikke noen umiddelbar løsning eller tilnærming mellom partene foran seg med det første.
– Jeg håper vi kan få til samtaler igjen, men det må jo være noen grad av vilje hos motparten til å komme oss i møte. Den viljen ser jeg ikke nå, sier Tevik.
Det er ifølge Utdanningsforbundet ikke avtalt noen samtaler mellom partene eller med Riksmekleren ennå.
– Hva sier du Tevik til familien som i VG onsdag forteller at de er rammet for andre gang av streik i høst – etter tre år med pandemi?
– Jeg forstår veldig godt at de synes det er utfordrende. Vi har selvfølgelig ikke noe ønske om at denne situasjonen har oppstått. Vi driver heller ikke og streiker hele tiden. Vi streiker ikke med mindre vi må, sier Tevik.
Nestleder Terje Skyvulstad i streikende Utdanningsforbundet, bekrefter at også den organisasjonen har økonomi til å tåle en lang streik.
– Vår økonomi kommer ikke til å spile inn på denne streikens lengde, sier Skyvulstad – uten at det er definert noe eget streikefond for de barnehageansatte i forbundet.
Under den langvarige lærerstreiken tidligere i år, kom det frem at dette forbundet hadde et streikefond på 1,4 milliarder kroner.
Det de barnehageansatte nå streiker for, er å få del i den nye pensjonsordningen som ansatte i stat og kommune har. Den innebærer en fellesordning for Avtalefestet pensjon (AFP) som varer livet ut – fremfor dagens ordning fra 62 til 67 år.
Fagforeningene mener PBL har lovet overgang til Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) fra og med neste år, men dette løftet avviser PBL.
De streikende krever at også PBL øker sitt innskudd slik at en utvidet AFP-avtale blir dekket økonomisk.
For hvert år Fellesordningen med livsvarig AFP blir utsatt, vil stadig flere ansatte miste rettigheter til denne ordningen for alltid, argumenterer fagforbundene som streiker.
Privatbarnehagene: For dyrt
Arbeidsgiversiden i Private barnehagers landsforbund (PBL) mener de streikende organisasjonene har stilt ultimatum om at PBL avvikler sin egen AFP-ordning og går inn i Fellesordningen for privat AFP.
– En slik overgang vil ha en engangskostnad på mer enn 1,4 milliarder kroner. Dette er alene over en milliard kroner mer enn et lønnsoppgjør på nivå med kommunal sektor ville kostet, ifølge direktør Tommy Schelderup i PBL.
Han påpeker at denne engangskostnaden ville hatt katastrofale konsekvenser for mange barnehager som allerede sliter med å få endene til å møtes.
– Derfor ville det vært uansvarlig av PBL å akseptere fagforeningenes ultimatum.