Lavprisbutikkene valgte å hoppe bukk over prishoppet som skjer 1. februar hvert år (når leverandørene øker prisene inn til butikk).
Derfor taper butikkene mest sannsynlig penger nå, ifølge NHH-professor Tor Wallin Andreassen.
– Skal vi tro Coop, er situasjonen uholdbar. Jeg tror Rema også er på felgen.
Han tror heller ikke Kiwi tjener på sikt, selv om de jublet over tidenes kundeboom forrige uke.
– De er som tre siamesiske trillinger som holder på å drukne sammen, sier professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole (NHH).
«Budsjettkameratene AS» kaller han trioen, og sikter til at de tre lavprisbutikkene omtrent alltid har identiske priser.
– De har låst seg til hverandre i en håpløs prisspiral der ingen tør å bryte ut. Det er et rotterace mot bunnen, sier han, og understreker at ingen er tjent med at butikkene går konkurs.
Vil ikke si når de øker
Coop erkjenner til VG at de taper penger nå:
– Når valget står mellom å tape penger eller å tape kunder har vi selvsagt valgt det første, skriver kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis.
– Vi har fått historisk høye prisøkninger fra leverandørene. Nå gjør vi det vi kan for å redusere kostnader og sørge for at vi har bærekraftig konkurransekraft også i fremtiden.
– Andreassen tror butikkene gradvis vil øke frem mot 1. juli. Stemmer det? Og vil dere informere kundene om økningen?
– Av hensyn til Konkurranseloven kan vi ikke kommentere prisstrategi eller hvordan prisene vil utvikle seg fremover.
Kiwi sier til VG at det å ikke øke prisene, selv om de økte fra leverandør, uten tvil er det dyreste de noen gang har gjort.
– Det koster skjorten. Vi kan ikke si noe om fremtidige priser, men lover at vi skal gjøre det vi kan for å holde prisene så lave vi kan og aldri øke mer enn nødvendig, sier kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin i Kiwi.
Rema har ikke hatt anledning til å svare VG torsdag kveld.
– Hvem er villige til å blø lengst?
Det var Kiwi som valgte å droppe det naturlige prishoppet 1. februar. Dagen etter kastet lavpriskonkurrentene seg etter, og kuttet prisene.
To ganger i året – 1. februar og 1. juli – må butikkene altså betale mer for Orkla, Tine, Nortura, Bama, Ringnes og de andre leverandørene av mat og drikke. Det kalles også «prisvinduer».
Professoren mener det er vanskelig å si hvor lenge de kan vente før de setter opp prisene.
– Spørsmålet er hvem er villig til å blø lengst. Frem mot sommeren vil de gradvis øke prisene over hele fjøla. Vi snakker om 10–12 prosent for å ta igjen det de ga fra seg i februar-vinduet.
Hever når vi har ferielommebok
1. juli er altså det neste prisvinduet, der leverandørene har mulighet til å øke prisene inn mot butikkene – som alltid fører til dyrere mat for deg og meg.
Andreassen tror økningen vil skje slik at det ikke opplevelses som noe sjokk.
– Med gradvis økning over tid kan de hevde at de viser et samfunnsansvar osv. Ved neste prisvindu i juli er det sommer og litt ferielommebok med mer kos i handlekurven. Da kan det være en grunn til å heve prisene og på den måten komme i mål med å sende kostnadsøkningene fra 2022 over til kundene.
– For de må ta igjen det de taper nå?
– Nå driver de med syltynne marginer – eller underskudd. Da må de spise av oppspart kapital. Vi vet også at lavprisbutikkene mister omsetning av hygieneprodukter til Normal og frossenvarer til Iceland. Dette er to områder hvor butikkene normalt har en høyere margin. Stadig nye aktører spiser i de lønnsomme delene av produktsortimentet. Marerittet er å sitte igjen med brød, smør og melk hvor de ikke tjener penger.
Til info: Coop er partner i forskningssenteret DIG ved NHH som professor Andreassen er en del av.