Da paret reiste utenlands på juleferie  i 2011, overlot de leiligheten sin til rumeneren Ioan Bandac, som var en kjent tigger i bybildet. Den hjertevarme historien fra Tromsø rakk langt ut over landets grenser, etter at både paret og Bandac lot seg intervjue om saken etter hjemkomsten.

Regjeringens forslag om tiggerforbud er nå ute på høring, og flere har reagert på at den nye loven også ville ramme privatpersoner som "legger til rette for tigging". Implisitt vil en slik lovendring gjøre det ulovlig å hjelpe tiggere med husvære, slik Grønnvoll og Belandria gjorde i 2011.

- Det er helt vanvittig. En ting er å forby tigging i seg selv, men argumentasjonen som går på at loven er rettet mot menneskehandel og organisert kriminalitet, holder ikke mål. I Norge har vi allerede et lovverk mot disse tingene, påpeker Grønnvoll.

En privatsak

Loven ikke vil ramme hjelpeorganisasjoner tiltak i offentlig regi, men privatpersoner som hjelper tiggere med for eksempel overnatting, vil risikere samme straff som tiggeren selv.

- Det er en privatsak om man vil gå inn å hjelpe noen, og det er et valg som enkeltmennesker bør få ta selv. Har jeg forstått norsk politikk riktig, så er høyresiden veldig opptatt av at staten ikke skal gripe inn og regulere menneskers privatliv, men i dette tilfellet er det jo nettopp det de gjør, sier Grønnvoll.

Han har satt seg godt inn i lovforslaget, og reagerer på måten det er formulert på. Å forby enkeltmennesker å hjelpe andre er i seg selv absurd, mener Grønnvoll.

- For noen kan en hjelpende hånd utgjøre forskjellen mellom å fryse i hjel eller overleve. Det er sykt at man skal forholde seg til et forbud i en slik situasjon, og det i verdens rikeste land. Jeg mener det strider imot alle prinsipper som det norske samfunnet er bygget på, sier han.

Ville gjort det igjen

Grønnvoll og samboeren har i dag flyttet til Oslo, men beholdt vennskapet med Ioan Bandac helt til han gikk bort. Grønnvoll var selv i minnestunden, og paret har aldri angret en dag på beslutningen de tok. De ville gjort det samme igjen, selv om lovforslaget skulle få tilslutning.

- Hvis man hjelper et annet menneske, mener jeg det kan være riktig å bryte loven, hvis den går imot ens egne moralske prinsipper. Går dette igjennom, vil det være mennesker som begår gjentatte forbrytelser hver gang de strekker ut en hånd, sier Grønnvoll.

Han tror ikke at forslaget vil få tilslutning, men skulle det skje, tror han Norge skal få en tøff kamp med å forsvare det internasjonalt. Å straffe en privatperson for å hjelpe et annet menneske, uten selv å profittere på det, vil i beste fall bli vrient, mener Grønnvoll.

- Jeg tviler på at en slik sak ville holdt i noen domstol, og jeg skulle likt å se en prøvd for menneskerettighetsdomstolen i Haag. Det hadde vært interessant å se utfallet, sier han.

Verdighet

Da han og samboeren hjalp Bandac i 2011, fikk saken stor oppmerksomhet. Ioan bandac fikk en egen plass i Tromsøfolkets hjerter, og mange bidro til å samle inn penger for å få ham gravlagt i hjemlandet. Grønnvoll og samboeren er glad for all hjelpen Bandac fikk i Tromsø, og er glad for muligheten de fikk til å bli kjent med den trivelige rumeneren.

- Den oppmerksomheten han fikk etter at historien ble kjent, gjorde at han fikk hjelp til praktiske ting og bidro til å endre folks oppfatning av han. Det er ikke sikkert at han ville fått den behandlingen han fikk for kreftsykdommen, om ingen hadde kjent hans historie. Det bidro til å løfte hans verdighet på slutten av livet, og vi er veldig glade for at vi kunne bidra, sier Grønnvoll.

Les også: Et siste farvel

- For å ta bakmenn

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) i Justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å kommenter den spesifikke saken, men uttaler følgende:

- Medvirkning er tatt med i høringsforslaget for også å kunne ha en effektiv hjemmel for å ta bakmenn. Å hjelpe fattige mennesker på gata med et teppe, en kopp kakao eller liknende faller langt utenfor det som er ment å rammes av medvirkningsansvaret. Regjeringen ønsker å gi politiet en effektiv mulighet til å stoppe de som aktivt legger til rette og gjør det mulig å tigge. At noen tjener penger på at andre tigger, vil være sentralt i denne vurderingen.

- Krevende å definere

Videre uttaler Brein-Karlsen:

- Det kan være krevende å definere organisert tigging på en måte som gjør det mulig for politiet å håndheve forbudet. Tigging er nå langt mer organisert enn det man så for 10 år siden. Vi ser større grupper som kommer til Norge der noen tigger, mens andre står for transport, organiserer overnatting, dirigerer tiggerne og annen tilrettelegging. For at politiet skal ha en effektiv mulighet til å stoppe denne aktiviteten, har vi også sendt på høring et forslag om at medvirkning kan rammes av forbudet.