Hun var 59 år gammel da hun lagde sin aller første porselensdukke. Allerede da skjønte Kjellaug at dette var en hobby hun langt ifra skulle gi seg med.
– Jeg lærte grunnprinsippene på et kurs i Stavanger og så gikk jeg til innkjøp av en ovn og porselensleire, og tok i bruk både boden og det ekstra soverommet jeg hadde tilgjengelig for å lage meg et arbeidsrom og dukkelager, sier Evensen til iTromsø.
Gjenåpnet i 100 år gamle lokaler
Flittig
Det ble starten på et langt og nøysomt arbeid.
– Jeg har lagd alt ifra porselensknapper til å male på ansiktene til dukkene. Jeg har også lagd flere forskjellige bunader til dem, blant annet fra Senja, Tromsø og Svalbard. Til to av dukkene, det gamle ekteparet, har jeg også lagd et trebord og et bitte lite teservise som jeg har malt blomster på, forteller Evensen.
Huset hennes er allerede fylt opp til randen av dukker som er til å bli målløs av. Selv får man følelsen av at de har en historie å fortelle da de alle har ulike ansiktsuttrykk – noen smilende, noen gråtende. Selv om det er seks år siden 88-åringen sist lagde en dukke, holder hun seg fortsatt i aktivitet med både å sy og strikke klær til dem.
– Hvorfor er dette en hobby du brenner for?
– Jeg har blitt så glad i å gjøre det, jeg føler også at enhver dukke har fått sin egen personlighet. For meg har de nærmest blitt som en familie, sier 88-åringen.
Marit Bockelie tjener bare 100 kroner i timen på gigantmosaikk
Tungt farvel
Hun regner med at det går drøye 70 timer på å ferdigstille én dukke, både å brenne porselensleiren, pusse det ned slik at den begynner å ta form til en menneskekropp, sette inn øyne og hår og male ansiktene deres.
– Nå har du vel så mange dukker at du kan begynne å selge dem?
– Nei, så langt har jeg bare solgt én av Nordlandsbunadene som jeg har laget, ellers kan det være at jeg selger noen etter å ha vist dem fram på Sør-Tromsøya sykehjem i dag. Ellers vurderer jeg å donere dem bort til en veldedig organisasjon, sier Evensen.
Det er imidlertid med tungt hjerte at 88-åringen en gang må ta farvel med de over hundre dukkene sine.
– De har jo nærmest blitt en del av meg, og jeg føler at de har blitt vennene mine. Det er alltid trist å si adjø til de man holder kjært, sier hun.
Tromsømann åpnet egen nettbutikk