En undersøkelse som Norsk Ved - et forum for vedprodusenter har gjennomført blant sine rundt 3000 medlemmer viser at prisene trolig øker 10–12 prosent fra i fjor til i år. Det er langt mer enn konsumprisindeksen som nå ligger på 4,8 prosent.

– Kostnadene for vedprodusentene har økt, ikke minst har prisene på råvirke av bjørk økt svært mye. Dette må de ta inn i form av økte priser. Undersøkelsen blant våre medlemmer tyder på at vedprisene i år vil øke ca. 10–12 prosent i snitt, men dette varierer fra produsent til produsent, sier fagansvarlig Øyvind Stranna Larsen til VG.

I undersøkelsen svarte 38 prosent at de ikke skal øke prisene, resten ville øke en del.

– Det er mangel på bjørketømmer i markedet, og prisene på andre treslag har også økt, sier Stranna Larsen

Han forteller at i fjor var gjennomsnittsprisen for en 60 liters sekk med bjørkeved 111 kroner. Øker prisen med 10 prosent vil den i år koste 122 kroner.

Opp 20 prosent

Thorstein Roxrud er vedprodusent på Kykkelsrud gård i Drøbak. Bildet ble tatt i fjor. Foto: Hanna Johre / VG

Thorstein Roxrud, som driver firmaet Hel V, har satt opp prisene 20 prosent.

– Økningen i år skyldes utelukkende råvareprisen. Vi har ikke kalkulert inn inflasjon og andre prisøkninger for å skjerme forbrukeren litt. Det er kranglete og vondt å få tak i bjørk i år, sier han til VG.

Når Roxrud nå leverer veden på døren koster den 160 kroner for en 40 liters sekk dersom du kjøper 30 sekker i slengen. I fjor kostet den samme sekken 133 kroner.

Roxrud forteller at tømmeret de kjøpte for å produsere ved for salg forrige sesong, kostet i overkant av 400 kroner per kubikkmeter, mens det de kjøpte for årets sesong og neste år kostet snaue 800 kroner.

– På grunn av tørketid er prisene ut til kunden alltid basert på det vi betaler halvannet år tidligere, forklarer han og legger til:

– Vi ligger ikke lavest på pris, men vi skal gi en best totalopplevelse.

Selv om strømprisene er laaangt lavere enn i fjor, opplyser vedprodusenten at etterspørselen er stor og at leveranser for utkjøring i oktober er fullbooket.

Bjørkeprisene fortsatt rekordhøye

HISTORISK HØYE PRISER: Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, her fotografert i fjor. Foto: Hanna Johre / VG

Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, sier råvareprisene på bjørk fortsatt ligger på samme rekordhøye nivå som i fjor – 700 til 800 kroner per kubikkmeter. For tre år siden var prisen 300–400 kr per kubikkmeter.

– Vi hadde rekordpriser i fjor, og de har ikke gått ned. Grensene til Russland er fortsatt stengt, vedprodusentene og industrien kjemper fortsatt om råvarene i tillegg til at mye skog er rammet av barkbilleangrep i Europa og det har vært store skogbranner i Canada, forteller Kristiansen.

Viken Skog, som eies av 9000 skogeiere på Østlandet og avvirker tømmer, kan enten selge det til industrien eller bonden kan velge å beholde tømmeret selv.

Den våte sommeren har gjort livet vanskelig for vedprodusentene.

– Det har vært et motbakkeår for produsenter som oss da det har vært vanskelig å holde veden tørr når vi har hatt plaskende regnvær og fire årstider om dagen, sier Hel V-sjefen Thorstein Roxrud.

MYKJE LYS OG MYKJE VARME: Sjekk vedprisene før du handler. Foto: Stella Bugge

Så spørs det da om klondykestemningen i vedmarket fortsetter. Det avhenger av to jokere; hvor kald vinteren blir og hvor høy – eller lav – strømpris vi får.

– Det er jo begrenset hvor mye bjørk du hiver i peisen hvis strømmen er gratis. Nå går vi inn i vinteren med mye vann i magasinene og det er lite som tilsier at strømprisene skal opp på fjorårets nivå, i alle fall på kort sikt, sier Kristiansen i Viken Skog.

Regnestykket

Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight, anslår at endelig strømpris per kilowattime (kwt) ut til forbruker i de verste vintermånedene kan bli 1,5 til 1,8 kroner. Dette inkluderer rubbel og bit – nettleie, mva og avgifter.

Så dyr må strømmen være for at vedfyring skal lønne seg.

– Skaffer man bjørk i 60 liter og brenner i moderne ovn bør den koste under 115-120 kroner inkludert frakt, ellers kan man «fyre» med strøm som basis gjennom vinteren. En 40 liter sekk bør helst ikke koste mer enn 75-80 kroner, mener Lilleholt.

Ifølge analysesjefen får man 65kWt i en sekk med 60 liter tørr bjørkeved brent i moderne ovn på 70 prosent virkningsgrad. Koster den 130 kr blir det 2kr/kWt.

– 40 l til salgs til 139 kroner i noen butikker tilsvarer altså 3,25kr/kWt og bør brukes kun i ekstreme perioder eller kun til kos hvor prisen på energien ikke er det viktigste, mener Lilleholt.

Stranna Larsen i Norsk Ved viser til at ovner produsert etter 2016 kan utnytte rundt 80 prosent av energien og at det dermed blir feil å legge en virkningsgrad på 70 prosent til grunn.

– Hvis ovnen utnytter 80 prosent av energien i veden og strømmen koster totalt 1,80 kroner per kWt, blir «balanseprisen» for en 60 liters-sekk 137 kroner og 94 kroner for en 40 liters sekk. Da er strømpris og prisen på varmen fra ved lik, sier han.

Dersom 60 liters sekken koster 130 kroner, blir energiprisen ifølge Stranna Larsen 1,71 kroner per kWt i en moderne ovn og ikke to kroner. For en 40 liters bjørkesekk til 139 kroner blir energiprisen 2,67 kroner per kWt og ikke 3,25.

– Her er forskjellen hele 58 øre per kWt, noe som tilsvarer mer enn hele nettleien per kWt i mange nettselskaper, sier Stranna Larsen.

Han råder folk til å sjekke prisene godt før de bestiller ved.

– Når vi har hatt så stor etterspørsel som i 2021 og 2022 er det alltid noen «cowboyer» som går kortsiktig inn i vedmarkedet og forlanger priser langt over det våre seriøse vedprodusenter gjør. Det er derfor viktig at vedkundene ikke kaster seg over det de tror er det første og beste tilbudet. Undersøk markedet, forhold deg til seriøse produsenter som ønsker å betjene kundene på lang sikt, er hans klare råd.

Stranna Larsen råder folk til å kjøpe direkte fra produsenten, kjøpe i store kvanta og hente veden selv for å få den rimeligst.

– Kjøpe småsekker på bensinstasjonen er noe av det dyreste du kan gjøre.

Presisering: VG er etter at saken ble publisert gjort oppmerksom på at ovner produsert etter 2016 kan utnytte rundt 80 prosent av total energimengde, ikke 70. I avsnittet "Regnestykket" er også tall med 80 prosent virkningsgrad, utregnet av Norsk Ved, tatt med.