– Vi fikk unike observasjoner fra flere vinterstormer siden vi befant oss akkurat der hvor disse stormene treffer i Arktis, sier havisforsker og vitenskapelig leder av ekspedisjonen, Mats Granskog.

Ekspedisjonens mål var nemlig å undersøke effektene av klimaet i Polhavet.

Lance var båten som ble brukt under ekspedisjonen. Ekspedisjonen regnes som en av de største som noensinne har blitt gjennomført av Norsk Polarinstitutt.

Mannskapet begynte ekspedisjon fra Tromsøs havn januar 2015. Forskerteamet besto av folk fra 12 forskjellige land. I tillegg til et helt forskerteam var det også ingeniører og mekanikere som kunne håndtere båten om det verste skulle skje. Totalt var det 70 personer om bord da båten dro fra Tromsø.

foto
REISEKLAR: Teamet gjør seg klare til ferden mot isen i nærheten av Svalbard. Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt.

Litt annerledes enn antatt

Forskerne la fort merke til når de ankom isen at det var et veldig annerledes havsystem enn det var for flere tiår siden.

– Nå i ettertid vet vi at det var store mengder fuktig luft som ble transportert fra lenger sør som la seg som snø på havisen, sier forskningsdirektør Harald Steen.

Han sier dette viser at observasjoner som er gjort for eksempel på pakkisen lenger vest i Polhavet ikke alltid er representativt for hva som skjer i andre deler av Arktis.

– Vi mangler ganske enkelt gode observasjoner i Atlanterhavssektoren, sier han.

Nå har Harald Steen og spesialrådgiver Gunn Sissel Jaklin nemlig lansert en bok som heter «Going with the floe» om ferden. Boken gir ytterligere detaljer om den krympende isen, hvordan det påvirker været, klimaet og dyrelivet som lever rundt isområdet.

Man får blant annet vite at den gigantiske mengden data har resultert i over 70 fagfellesvurderte artikler i ettertid.

Steen sier også at forskerne ble overrasket av at på tross av at temperaturen flere ganger gikk under −40 grader, ble det ikke mer is. De så faktisk knapt noen tykkelse av isen i det hele tatt.

De oppdaget derimot at snøen var viktigere siden den tynget ned isen slik at den nådde ned til vannet, også frøs oppå den «eldre» isen på grunn av temperaturen.

Flere stormer

De mener også at det er flere stormer nå i Polhavet enn for ti år siden, og at de påvirker både is- og havsystemet i området, ifølge Granskog.

Teamet fant også en uventet algeoppblomstring. Det er noe de ikke forventet siden de ikke får sollys, og det er vanligvis et krav for at planteplankton skal vokse. Det var nemlig slik at når isen var tynn gjennom vinteren brøt den opp, også kom sollyset gjennom. Isen bevegde seg også mye på sommeren, noe som gjorde at det var større sjanse for at sollyset kunne trenge seg inn igjennom isen.

Navnet på den nye algen de oppdaget, var Phaeocystis pouchetii. Den er nemlig ikke like klimavennlig som den tidligere arten Bacillariophyta, som har dominert i ishavsområdene. For den synker ikke til bunnen, og lagrer ikke karbon i havbunnen.

Grunnen for at disse oppdagelsene er viktige er fordi mange forskere sier det er lite som viser til at smeltingen av isen i Arktis kommer til å reverseres. De beregner faktisk at innen 2030 kan all sommerhavisen ha forsvunnet fullstendig. FNs klimapanel ga disse urovekkende resultatene høsten 2021.

Det forskerne fant under ekspedisjonen fra 2015, har andre ekspedisjonsteam dratt stor nytte av under sin ferd i senere tid. Det tyske ekspedisjonsteamet MOSAiC fulgte opp flere av spørsmålene i 2019 til ekspedisjonen med Lance. MOSAiC er nemlig den største polarekspedisjonen i historien.

Sitatene er tatt fra en artikkel skrevet av forskningsformidler Elin Vinje Jenssen. Hun har gitt tillatelse til å bruke både bilder og direkte sitat av artikkelen. Bildene eies av Norsk Polarinstitutt og opphavsrettighetene går til dem.