– Det føles feil å være her, sier ukrainske Vasyl Brativnyk.
– Foreløpig har de godt med leger i Ukraina, men jeg reiser hjem for å bistå med min legekunnskap dersom landet mitt trenger meg, legger han til.
Med seg på kafé har han vennen Natalia Mitrofanova fra Russland, landet som har invadert hans hjemland. Og kjæresten Yanina Prystauka fra Hviterussland, landet som bistår Russland i kamphandlingene på ukrainsk jord.
Men både Mitrofanova og Prystauka er tydelige motstandere av invasjonen, og sine lands diktaturregimer. Prystauka er faktisk så bekymret for å stille opp til intervju at hun ikke ønsker å bli avbildet.
– Det kan få konsekvenser for meg dersom jeg skal reise hjem til Hviterussland, sier hun. Hun har bodd i Norge i ett år.
Ba om hjelp fra Europa, men fikk det ikke
Hun forteller om et hjemland der man kan bli stoppet på gata av politi som forlanger å sjekke mobiltelefonen. Og der «galt» innhold på mobilen kan sende dem rett i fengsel.
I 2020 var det forsøk på en fredelig revolusjon mot diktator Aleksandr Lukasjenko. Men demonstranter ble fengslet og torturert.
– Vi ba om hjelp fra Europa, men fikk det ikke, og Lukasjenko beholdt makten. Derfor er hviterussere bosatt i andre land svært redde for å uttrykke misnøye mot landet. En venn fra Hviterussland turte for eksempel ikke å delta i solidaritetsmarkeringen for Ukraina i Tromsø sentrum lørdag i frykt for at myndighetene hjemme kunne finne det ut. Så mye redsel har regimet klart å sette i oss. Men jeg vet at flere hviterussere deltok på markeringen i Oslo, sier hun.
Håper folk fortsetter å være modige
De samme demonstrasjonene ser vi nå i Russland. Folk trekker ut i gatene i titusentall for å markere sin motstand mot Vladimir Putin og invasjonen av Ukraina. Noe som ikke gjøres uten risiko. For også der er det ulovlig å demonstrere mot egne styresmakter.
– Søndag kveld var nærmere 6.000 demonstranter arrestert. Tallet stiger hele tiden, og politiet i Russland er svært brutale mot dem, forteller Mitrofanova.
– Men jeg håper folk fortsetter å være modige og fortsetter å trekke ut i gatene for å demonstrere. Det er viktig å vise at vi er svært imot krigen. Demonstrantene viser det riktige Russland. Russland og Ukraina har tusenvis av venner og familie på andre siden av grensen. Vi ønsker ikke krige mot våre egne, sier hun.
– Putin er en forbryter
Selv har hun satt det ukrainske flagget på sin Facebook-profil for å vise sin solidaritet med Ukraina. Og har i all hovedsak fått «tommel opp» for det. Men hun har russiske Facebook-venner som viser sin støtte til Putin ved å sette det russiske flagget på sine Facebook-profiler.
– Men motstanden blant russerne er større enn det Putin forutså, tror jeg.
Hun beundrer ukrainerne, som til tross for å bli invadert av Putin, klarer å se at dette er en krig russere flest ikke ønsker.
Søndag kveld beordret Putin å øke landets atomvåpenberedskap. Hviterussland svarte med at Russland kan sette ut atomvåpen hos dem.
– Putin er en forbryter. Han må sendes til den internasjonale domstolen i Haag og dømmes for sine forbrytelser mot menneskeheten. Om ikke står verden foran en svært farlig situasjon. Men Putin tror han er uovervinnelig. Han har gjort forferdelige ting tidligere, men slipper alltid unna. Og han tror nok han gjør det denne gangen og, sier Mitrofanova engasjert.
– Ukraina overgir seg ikke
I statlige medier i både Russland og Hviterussland omtales invasjonen som et «spesialoppdrag».
– Statlige medier styres av regimet. Men det finnes noen frie og uavhengige medieaktører. I tillegg leser befolkningen nyheter fra internasjonale medier. Men Russland forsøker nå å blokkere sosiale medier og internett, fortsetter Mitrofanova.
– Og det Russland gjør, gjentar Hviterussland. Lukasjenko er Putins nikkedukke, supplerer Prystauka.
Det eneste de håper på nå er en snarlig slutt på krigen. Og at Putin taper.
– Det er ikke et alternativ en gang at Ukraina skal overgi seg, sier Brativnyk.
For der russerne mister mer og mer tillit til sin leder, opplever Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en voldsom popularitet. I stedet for å flykte landet valgte han å bli. Han har iført seg miltærfargede klær og gått ut i gatene sammen med sitt folk.
– «Captain Ukraine» kalles han. Han er en helt. Putin omtaler ham som en nasjonalist. Putin har til og med kalt ham narkoman, sier Brativnyk.
Putin taper – uansett
Brativnyk har bodd i Norge siden 2015 og utdanner seg til kirurg. Kjæresten Prystauka og vennen Mitrofanova er begge språkforskere ved UiT.
Brativnyks hjemby ligger tett ved storbyen Lviv. Langt vest i landet, så de har foreløpig sluppet unna krigshandlinger.
– Flyalarmen har gått noen ganger, men enn så lenge uten at det har resultert i bomber eller kamphandlinger. Men alt kan skje. De fleste trodde ikke at Russland ble å invadere oss. Så nå vet vi ikke hva vi skal tro, sier han.
I Tromsø har han flere russiske venner. Alle tar avstand fra Putin og hans invasjon av Ukraina.
Bildene de ser på norske TV-nyheter fra Ukraina omtaler de som forferdelig og hjerteskjærende.
– Nå får vesten for alvor se hvor ond Putin er. Han kommer til å tape på dette – uansett, sier Mitrofanova.
Svært farlig situasjon
Men de største konsekvensene er det nok de vanlig russerne som må håndtere. Hvilken fremtid landet går i møte er hun veldig spent på.
Hun har bodd i Norge i 11 år. Hennes mann er også russisk og sammen har de en datter på snart 15 år.
– Hun skal konfirmeres i år, så vi er spente på om familien vår i Russland får reise hit, sier hun.
Noen negative kommentarer for at hun er russisk har hun ikke opplevd å få etter invasjonen. Og hun tror heller ikke at de kommer.
– Nordmenn er opplyste mennesker som ser at invasjonen er en gal manns verk, sier hun.
Men hun mener verden bør være svært bekymret for hva en eskalering av krigen kan føre med seg videre.
– Nøyer Putin seg med Ukraina? Hva skjer dersom NATO går inn med militære styrker? Verden står overfor en svært farlig situasjon. Det er derfor så enormt viktig å få stoppet Putin, sier hun.
Flyktningene trenger plass å bo
SmåRådina, som er en gruppe bestående av russere bosatt i Norge, og som kjemper for demokrati i Russland, har sendt et brev til Russlands ambassadør i Norge, der de ber ham bruke sin autoritet for å kjempe for en slutt på krigen.
Gruppen er ikke redde for å omtale Putin som «den forskrudde diktatoren» i brevet til ambassadøren.
Mitrofanova og Prystauka tenker at dersom Russland og Hviterussland skal bli frie og demokratiske land, så må Putin vekk.
– Vinner Putin krigen han har startet, blir han en enda farligere mann. Verden har all grunn til å være redd, sier Mitrofanova.
I skrivende stund er 300.000 mennesker på flukt fra krigshandlingene i Ukraina. For det meste kvinner og barn. Antallet stiger hele tiden.
– Disse trenger plass å bo. Europa må ta dem imot, sier Brativnyk.
– Men Ukraina skal vinne. Ukrainerne kriger for sitt lands eksistens. Russerne vet ikke hva de kriger for. De er sendt ut i en meningsløs krig av en gal leder, sier han.