– Vi mener at 2017 var et veldig godt år for oss, utenom brannene med tap av dyr. Det var 50 prosent færre større branner, og nesten en halvering i mindre branner, som vi da omtaler som bygningsbranner, sier varabrannsjef Kaj Christiansen ved Tromsø brannstasjon.

Helt konkret betyr det at det i 2017 var syv større branner mot 14 i 2016, og at antall bygningsbranner i 2017 var 46 mot 86 i 2016.

– Vi tror dette i stor grad handler om at vi lykkes med kampanjene våre, og at de virker. Vi har barnehageuka med åpen dag, der folk kan komme til stasjonen for å se og lære, samt at vi jobber godt med tilsynsarbeid hele året ut mot innbyggerne, ulike institusjoner og virksomheter. At vi nå har halvert antall større branner, tror jeg har en sammenheng med det, sier Christiansen.

Mange unødvendige utrykninger

iTromsø møter ham på brannstasjonen i Kullkransvingen. Bak ham står brannbiler, stige- og tankbilene radvis, klare til å rykke ut. Og nettopp det har de gjort mer i 2017, enn i 2016.

– Totalt har vi hatt 1.122 utrykninger i fjor. Sammenlignet med 2016, så er det i 2017 108 flere utrykninger. Men i dette tallet så inngår alle type varsler, og vi får en hel del direkte varslinger eller automatiske brannalarmer. Vi har 598 bedriftskunder som har direkte varsling i Tromsø kommune (835 i hele 110-regionen). Automatiske brannalarmer medfører selvsagt utrykning med minst en mannskapsbil. Blant kundene er det sykehjem, omsorgsinstitusjoner, overnattingssteder, bedrifter og nærings- eller boligkomplekser. Fra enkelte av disse er det dessverre ofte falske alarmer, da brannalarmen for eksempel kan ha blitt utløst under matlaging, sier Christiansen, og legger til:

– Det er jo slikt vi kaller unødvendige utrykninger, og som vi selvsagt skulle vært foruten. Vi ligger på omtrent to slike hver dag.

Klarte ikke å redde kattene

Men selv om 2017 var et roligere år for brannvesenet, så var det likevel noen svært dramatiske branner.

30. september rykket nødetatene ut til Dyrebeskyttelsens hus i Langnesveien ved Prestvannet. Da de kom fram, var huset allerede overtent, og de 13 kattene som oppholdt seg der var døde.

foto
BRANT INNE: 13 katter mistet livet da det brøt ut brann i Dyrebeskyttelsens lokaler i Langnesveien 30. september i fjor. Foto: Håkon Steinmo

– Det er klart det er trist når vi ikke kan få reddet dyr ut i live, men trøsten er at de ikke har lidd, men sovnet stille og raskt inn av røyken. I tillegg til kattene var det to hunder som brant inne i fjor. Men heldigvis var det ingen mennesker som omkom i brann i Tromsø i 2017, og det er vi selvsagt veldig fornøyde med, sier Christiansen og opplyser at siste person som omkom i brann i kommunen var i 2014.

Overtent bolig på Alfheim

Av de syv store brannene i 2017, var det tre hendelser som Christiansen mener pekte seg ut.

– Den største utfordringen vår i 2017 må ha vært brannen i Oscar Larsens vei ved Alfheim. Det handlet både om fremkommelighet for brannliften/stigebilen vår, på grunn av strømledninger i luftstrekk foran adkomstveien opp til boligen, men også at brannen hadde utviklet seg så pass mye da vi kom fram at det var et krevende slukkearbeid. Huset var overtent da vi kom fram. Det er ikke ofte vi opplever at branner, så nær brannstasjonen, tidlig på dagen, har fått utviklet seg til en stor brann med overtenning i store deler boligen, før vi kommer til stedet, sier Christiansen.

Brannårsaken viste seg senere å være teknisk feil i en fryser.

foto
NEDBRENT: Boligen i Oscar Larsens vei ved Alfheim ble totalskadd i brannen som skyldtes en teknisk feil i en fryser. Foto: Silje Løvstad Thjømøe

Brannen i Tomasjordveien var også en fullt utviklet brann som startet med overtenning i en dobbeltgarasje mellom to boliger. Brannen ble etterforsket med henhold til mistanke om mulig ildspåsettelse.

– Også har vi dette i Langnesveien. Der har du to hus i nærheten av hverandre som begynner å brenne med kort tids mellomrom. Nå viste etterforskningen at begge brannene var påsatt, og selv om vi med jevne mellomrom opplever branner som er påsatt, så er det likevel veldig sjeldent at vi får to hus samtidig. Det var en veldig hektisk natt og morgen for oss.

Menneskelige feil

Til tross for noen påsatte branner i fjor, ønsker likevel Christiansen å påpeke at mange branner oppstår som følge av elektriske feil, eller feil bruk av elektriske apparater.

– Det kan være et apparat som har en feil, eller det kan være snakk om feil bruk. Noen ganger når vi går inn på brannrommet, ser vi at en plate står på fullt, at man har glemt en stikkontakt til en elektrisk gjenstand eller man har glemt å slå av et apparat. Ofte oppstår brann som følge av overoppheting eller feil bruk av utstyr, sier Christiansen, og forteller videre at en brann i nabolaget kan ha preventiv effekt.

– De fleste av oss tror ikke at vi får oppleve brann i eget hus i løpet av livet. Og slik er det jo gjerne også. Men det at det brenner i nabolaget ditt, gjør at du får en frykt. Da skjerper folk seg, og er ekstra påpasselige med for eksempel elektrisk utstyr, samt at brannforebygging får ekstra fokus. I 2017 hadde vi for eksempel ikke den klassiske jule- eller nyttårsbrannen. Kanskje er det fordi folk er mer forsiktige som følge av brannene i fjor høst, eller så har kampanjene våre fungert. Vi er i hvert fall godt fornøyde med fjoråret når vi ser tallene.