Lørdag er det harstadværingen Kristian Kristensen som sitter i høvdingsetet i «Hver gang vi møtes», men allerede i sesongens første program fortalte han om den skremmende opplevelsen utenfor London Pub i juni i fjor.

– Det var kjempesmå marginer, men helt ærlig så har det ikke plaget meg i etterkant, kanskje tvert imot. Etterpå har jeg nok hatt lettere for ikke å ta livet for gitt og hoppet ut i ting som før har vært litt skummelt. Uken etter var jeg på date hver eneste dag, jeg var veldig opptatt av å spre kjærlighet! Jeg har aldri datet så mye som jeg gjorde etterpå, forteller Kristiansen til VG.

Han og en kompis hadde bestemt seg for å bli med på Pride-feiringen denne junikvelden. Men det var lange køer både utenfor utestedene Elsker og London Pub i Oslo sentrum.

På nabopuben Herr Nilsen fikk de bord. Da smalt det. Angrepet skjedde utenfor utestedene Per på hjørnet og London Pub. To mennesker ble drept og minst 21 skadet.

– Jeg har en venninne som overlevde Utøya. Dagen etter skytingen sa hun til meg at «jeg må ikke la meg begrense av det jeg har opplevd». For det er mange ting som kan oppstå etter en slik opplevelse. Mange trekker seg inn i seg selv. Det finnes mange typer reaksjoner etter noe sånt.

– Som Sondre Justad da han brast i gråt under minneseremonien?

– Ja, han lot det bare komme, han. Jeg tror han gråt for veldig mange. Det var veldig fint.

Kristian Kristensens historie gjør svært sterkt inntrykk på hans kolleger rundt «Hver gang vi møtes»-bordet, men han var fast bestemt på å være så åpen som mulig.

– Jeg gikk noen runder med meg selv i forhold til hvor mye jeg skulle dele og om jeg skulle nevne mammas navn. Men det som er bra med «Hver gang vi møtes» er jo at man alltids kan gå inn og endre i etterkant. Men det trengte jeg ikke. Jeg synes det ble veldig fint, sier han.

– Det var faktisk litt deilig å se at sangene mine gjør noe med de andre – at det som berører meg og som jeg synes er vanskelig – også er noe de andre kan føle på. Det er den effekten gråt kan ha. Man legger på en måte fra seg rustningen.

En annen rustning som Kristian Kristensen nå legger fra seg er den som har ligget over hans skeive legning.

– Det har aldri vært en hemmelighet, men det er heller ikke noe jeg har hatt behov for å fronte. Aller helst vil jeg være bare Kristian, samtidig som det kan være fint å være et forbilde når man først er i offentligheten. Men å være et forbilde har ikke nødvendigvis med legning å gjøre. Det kan også være til hjelp for andre grunnleggende følelser som selvbilde og selvforakt. Tilhørighet. Ensomhet og utenforskap. Det å ikke elske seg selv.

– Følelser du har vært gjennom selv?

– Ja, og som det kan være fint å sette lys på for andre.