Politiet bekrefter lørdag ettermiddag at det var en norsk mann og kvinne i 60-årene hjemmeboende på Reinøya som mistet livet i skredet.

– Det er veldig tungt. Vi er så få og vi har ingen å miste, sa prest Idar Nordseth (52) til de som ved 13-tiden hadde funnet veien til den hvitmalte kirken.

– Da blir tragedien også så uendelig, og den blir så sterk fordi vi er så mange som er er involvert, la han til.

Det har vært en dyster start på årets påske: I tre forskjellige skred i Troms mistet til sammen fire personer livet fredag – se oversikt:

UTENFOR KIRKEN: Kommunedirektør Leif Hovden og ordfører Mona Benjaminsen. Foto: Ronald Johansen, iTromsø

Også ordfører Mona Benjaminsen snakket i kirken.

– Dette skjedde hjemme hos noen, en plass man skal være trygg, sa hun til de fremmøtte.

– Og så er det så katastrofalt når det skjer.

Ordføreren pekte også på at det er tilfeldigheter som gjør at ikke flere er borte i dag.

– Det er en veldig usikker situasjon. Det er fremdeles utrygghet for hva som kan skje videre, sa Benjaminsen.

Se hva ordfører Mona Benjaminsen sier om dødsskredet:

Da VG var innom kirken tidligere lørdag holdt blant annet Elin Lockertsen (49) og Inger Lise Helland (70) på å forberede minnestunden.

Helland satt fredag på båten på vei til hytta da hun fikk beskjed om å gå inn på avisen Nordlys på mobilen fordi det hadde skjedd en skredulykke:

Et gårdsbruk med flere bygninger hadde blitt feid på havet i den lille bygda Grøtnesdalen.

– Vi fikk jo sjokk alle sammen, man blir litt satt ut. Alle kjenner hverandre, sier Helland til VG.

Anne ble vitne: «Det var ingenting igjen»

HUSRESTER: Vrakrester fra gårdsbruket som fredag ble tatt av snøskredet på Reinøya. Foto: Anna Varmedal

Det lille lokalsamfunnet er hardt rammet.

– Det er uvirkelig, og så på den plassen som det gikk skred. Hadde det vært andre plasser. Akkurat der så var det ... utenkelig, sier Helland.

Hun forteller at de som mistet livet var veldig åpne folk og at han var del av kirkeforeningen.

Elin Lockertsen, som sammen med Helland har brukt formiddagen til å koke kaffe, sette ut kopper og lage mat for å forberede minnestunden, forteller at hun kjente de omkomne godt.

– De var fantastiske folk. Det er ikke noe mer å si.