Det flytende hospitalet H/S «Viking» seilte fra 1923 til 1938 for å yte helsetjenester til kystbefolkningen i Nordland og Finnmark.

Stilte med godt utstyr

Det var Norges Røde Kors som sto for drift og finansiering av båten, som var en gave fra et enstemmig storting til foreningen. Skipet var en kostbar storsatsing fra Røde Kors, og fra store deler av landet strømmet gavene til.

I tillegg fikk hospitalskipet statsstøtte fra 1928, takket være at Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hatt talt sterkt for saken.

Ofte var det slik at folk foretrakk det flytende hospitalssykehuset fremfor de få landsbaserte hospitalene som var langs kysten på den tiden, fordi skipet hadde godt utstyr og et godt ord på seg.

Populær badeavdeling

Siden de færreste husene hadde innlagt vann på denne tiden, så var badeavdeling om bord nokså populær. Dessuten var det langt mellom offentlige bad på kysten.

Opprinnelig ble skipet bygd for krig, et krigsskip som primært ble bygget for væpnet konflikt. Skipet ble sjøsatt i april i 1891 i Horten.

Ombyggingen til hospitalskip tok halvannet år, og hospitalskipet, som opprinnelig skulle baseres på sleping, fikk senere installert en liten dampmotor som ga en fart på 6 knop.

Røntgen til sjøs

Hospitalskipet fikk røntgen om bord allerede i 1924. Andre fasiliteter om bord var blant annet bad, toaletter, operasjonssal, apotek, flere sykerom, legekontor, kjølerom, tørkerom, desinfeksjonsrom og vaskeri. I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn.

Det populære tiltaket med hospitalskip hadde stor helsemessig betydning for kystbefolkningen. I tillegg betydde det svært mye for omdømmet til Røde Kors, og det blir hevdet at det var ved hjelp av dette skipet at Røde Kors i Norge bygde seg opp som en folkebevegelse.

Huset tyskere under krigen

I 1938 ble båten lagt i opplag i Stokmarknes, og under Vinterkrigen ble finske flyktninger internert om bord. Da tyskerne kom i 1940, overtok de båten. Røde Kors forhandlet fram en god leiepris med tyskerne og under krigen lå båten i Narvik og Lødingen. Der fungerte den som rekreasjonssenter for tyske ubåtmannskaper.

Siden fungerte skipet som lekter, til ferden endte på 1950-tallet og det ble hogd opp til spiker på 1950-tallet.

(Kilde: Lokalhistoriewiki)