Det skjer etter et nytt pensjonsforlik på Stortinget, etter en bred koalisjon mellom flere partier.
Nestleder i Høyre, Henrik Asheim, sier til VG at Høyre, Venstre og KrF har stått i front for flere endringer i det kommende pensjonsforliket, og at de nå har fått gjennomslag.
– Vi vil øke den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse fra 70 til 72 år. Det betyr at aldersgrensen for ansatte i staten blir den samme som for ansatte i privat sektor.
Arbeiderpartiets Tuva Moflag har vært saksordfører og ledet forhandlingene om pensjonsforliket på Stortinget.
I enigheten står det også at det skal utredes tiltak for å gjøre det lettere å stå videre i arbeid utover de ordinære aldersgrensene i aldersgrenseloven (staten) og arbeidsmiljøloven, herunder vurdere bedriftsinterne aldersgrenser.
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, den borgerlige trioen Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, samt SV og MDG er enige om det nye forliket.
Rødt og FrP er ikke med - les deres begrunnelse nederst i saken.
Hovedelementene i pensjonssystemet skal ligge fast i ti år, noe som betyr at folk må jobbe lenger når de lever lenger. En ordning for de såkalte «sliterne» skal også komme på plass, og skal økes gradvis fra og med 1964-kullet - også kjent som «sliterordningen», melder NTB.
Flere fagforbund, som LO, Spekter, Unio, YS og Akademikerne, fremholder overfor VG at de er fornøyde med den brede koalisjonen rundt pensjonforliket.
Bred enighet
Høyre i regjering foreslo å øke den alminnelige aldersgrensen for ansatte i staten fra 70 til 72 år. Noe av det første Støre-regjeringen gjorde, var å skrote forslaget.
Men nå er det altså et bredt flertall på Stortinget enige om å øke grensen til 72 år.
– Flere folk må forvente å jobbe lenger. Da er dette et viktig og forutsigbart grep vi gjør for den aldrende befolkningen. Dette sier noe også om hvordan vi som samfunn ser på eldre arbeidstagere, så dette er viktig for mange, forklarer Asheim.
De som ønsker å gå av med pensjon i arbeidslivet når man fyller 70, kan fremdeles gjøre det, men det er nå altså satt en høyere øvre aldersgrense.
– Hvorfor er det rettferdig og rimelig med en slik økning?
– Det er fordi det finnes mange eldre, som har jobben som en viktig del av livet. Og så er det unektelig godt for helsen til mange å stå i arbeidslivet.
Samtidig kommer nestlederen med litt selvkritikk:
– Systemet har vært i overkant rigid, med mye pekefinger fra oss politikere, men nå kan vi ta bort pekefingeren. Det bidrar også til arbeidsgiver og arbeidstager får en annen relasjon, som er mer sunt og bærekraftig både økonomisk og sosialt for samfunnet.
Statsråden: – Historisk og bred politisk enighet
– Jeg er glad for denne historiske og brede politiske enigheten om et mer rettferdig pensjonssystem. Avtalen illustrerer at vi kan samle solide flertall rundt løsninger som er bra for folk, og som kan stå over tid, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en uttalelse til VG om pensjonforliket.
Brenna mener det ikke er en sparereform, men grep som gir mer rettferdig pensjon for folk, og forutsigbarhet for pensjonssystemet i årene fremover.
– Arbeidskraften er vår klart viktigste ressurs, og et viktig mål med pensjonssystemet er å bidra til at folk kan stå litt lenger i jobb etter hvert som vi lever lenger. Samtidig er det behov for tiltak som gjør pensjonssystemet mer sosialt, spesielt for dem som av ulike årsaker ikke kan jobbe frem til pensjonsalderen, sier statsråden.
– Veldig gledelig
Samtidig forklarer Asheim at det blir viktig å beholde retten til å jobbe etter nådd særaldersgrense for de yrkene som har særaldersgrenser. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de skal gjeninnføre denne.
Men nå er det altså flertall på Stortinget for å ikke gjeninnføre plikten til å fratre ved en viss alder.
– Dette har vært viktig for oss i forhandlingene med de andre partiene. De som ønsker og har kapasitet til å stå i arbeid bør kunne gjøre det, selv om de har nådd en lav særaldersgrense.
Sveinung Rotevatn
Nestleder i Venstre.
KrF har samarbeidet tett med Høyre for det nye forliket.
– Det er veldig gledelig at vi sikrer retten til å stå lenger i arbeid for de eldre arbeidstagerne som ønsker det. Når pensjonssystemet er rettet inn slik at man skal jobbe lenger for å kompensere for at vi lever lenger, blir det helt feil at man har plikt til å fratre ved 70 år, sier finanspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, til VG.
Også Venstre er tilfreds:
– Vi lever stadig lengre, og er friskere i alderdommen. Da må vi tilrettelegge for de som ønsker stå lenger i jobb. Venstre er glade for gjennomslag for å øke grensen for oppsigelsesvernet i staten til 72 år, samt at fratredelsesplikten ved særaldersgrenser ikke blir gjeninnført slik regjeringen ville, sier nestleder Sveinung Rotevatn, til VG.
Trakk seg i siste liten
Frp-nestleder, Hans Andreas Limi, bekrefter overfor VG torsdag ettermiddag at de ikke er med på forliket.
Frp trakk seg fra forhandlingen mandag.
– Vi er ikke med. Årsaken til det er at vi konkluderte med at vi ikke kom til å gjennomslag for våre primærønsker i forhandlingene, forklarer Limi.
Hans Andreas Limi
Nestleder i Frp
Fremskrittspartiet fikk på sist måling, i midten av februar, et solid oppsving med hele 19,7 prosent – det beste resultatet for partiet på over elleve år.
De er dermed det største partiet på Stortinget som ikke er med i koalisjonen.
– Pensjon er en opparbeidet rettighet, og det har vært et viktig argument for oss. Samtidig har vi ønsket å styrke minstepensjonen, noe vi ikke har fått gehør for, sier 63-åringen.
Rødt ble heller ikke med på forliket, selv om de har vært med i forhandlingene hele veien:
– For Rødt handler dette om hvordan vi skal ivareta de som ikke har lønn og helse til å gå av når de vil, og sikre alle en verdig alderdom. Et pensjonssystem vi går med på må gå an å leve med for bussjåfører, butikkarbeidere og barnehagevikarer, sier Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt, til VG.