I natt forlater vi sommertiden og går over til vintertid.

Men ordningen med to forskjellige tidsbegreper er på hell.

Helt siden 1916 har de fleste landene i Vest- og Sentral-Europa, samt Nord-Amerika brukt to forskjellige tidsbegrep i løpet av året.

I 1916 valgte blant andre Norge å skru klokka en time fram i mars eller april og skru den tilbake igjen i oktober.

Hensikten den gang var at man skulle kunne utnytte dagslyset bedre – og på så måte slippe å bruke energi på lyssetting.

Det engelske begrepet på sommertid – «Daylight Saving Time» – forklarer fenomenet.

Irriterende ordning

De siste tiårene har imidlertid sommer- og vintertid neppe hatt en slik betydning som for 100 år siden, og mange har tatt til orde for å avskaffe ordningen. For kritikerne har det å måtte stille klokka fram og tilbake to ganger i året blitt sett på som noe plundrete og noe som har skapt irritasjon.

I 2019 vedtok derfor EU-parlamentet at ordningen med sommer- og vintertid skulle avskaffes. Vel å merke var det opp til de enkelte medlemslandene å bestemme hvorvidt man skulle følge vedtaket, men enigheten var stor i parlamentet om at ordningen bokstavelig talt var gått ut på dato.

Skulle avskaffes i forfjor

Målet fra parlamentet var at 2020 skulle være siste året med sommertid.

Og når EU har vedtatt en standardisering, så pleier de nærmeste nabolandene utenfor EU å følge etter. Sveits, Norge og Island signaliserte raskt at man ville følge det flertallet av land i EU gjorde.

Men så stoppet prosessen opp.

For at et vedtak i parlamentet i EU skal bli gyldig og settes ut i livet så må også ministerrådet si ja. Og det har man fra den kanten ikke gjort.

Dimosthenis Mammonas, som er pressetalsmann for EUs ministerråds avdeling for telekommunikasjon, sier til Göteborgs-Posten, GP, at de ansvarlige ministrene i rådet ikke har klart å bli enige om når ordningen med forskjellig tid skal avskaffes.

– Må kartlegge konsekvenser

– Mange medlemsland mener at EU-kommisjonen må lage en kartlegging av konsekvensene av en avskaffelse av sommer- og vintertid – før ministerrådet kan fatte et endelig vedtak, sier han til avisa.

Dessuten må man være sikre på at nabolandene – som Norge, Island og Sveits – følger unionen.

– Det vil trenges en samordning mellom nabolandene for å unngå et lappeteppe av tidssoner om vi avskaffer det nåværende systemet, sier Mammonas til GP.

Så han tror at innføringen av normaltid vil skyves ut i fremtiden, og neppe komme på plass før om noen år.

USA skal avskaffe tidsforskjellene

Sommer- og vintertid brukes som sagt hovedsakelig i Nord-Amerika, Vest- og Sentral-Europa. I øst er ikke ordningen innført – eksempelvis Russland og Belarus har normaltid hele året. Det samme gjelder brorparten av Asia, Afrika og Sør-Amerika.

USA har imidlertid vedtatt å avskaffe forskjellige tid. I mars i år vedtok både Senatet og Representantenes hus i Kongressen loven «The Sunshine Protection Act» – og at man skal innføre «permanent sommertid» fra neste år. Vedtaket har dog ikke fått signaturen til president Joe Biden ennå, ifølge hans talspersoner har han hatt fokus på krigen mellom Russland og Ukraina, og at tidsspørsmålet må vente.

Og det må vi gjøre i Norge også. Allerede i 2018 – da Norge ble informert om at avskaffelse av tidsforskjellene skulle til behandling i EU-parlamentet så laget Nærings- og fiskeridepartementet en utredning der man konkluderte med at Norge ikke skulle være først i løypa med å avskaffe sommertid.

Norge vil vente på EU

Enkelt fortalt så konkluderte utredningen med at vi skulle vente til resten av Europa hadde tatt det første skrittet.

«Departementet ser det som en fordel å følge samme tidsregime som særlig våre nærmeste naboland, og andre handelspartnere. Dette er viktig for at det indre marked skal fungere godt», konkluderte notatet.

Så søndag skal vi altså stille klokka en time MOT sommeren, det vil si en time tilbake. Eller for å være enda tydeligere: klokka 03.00 stiller du klokka tilbake til 02.00.

Du får altså sove en time lengre i natt.