– Slike fordomsfulle karakteristikker møter ungdommene som er engasjert i vårt parti ofte.
Slik forklarer Nikolai Skogan, KrF-politiker og jusstudent, hvorfor han reagerer på teksten i årets eksamen for jusstudenter på 2. avdeling.
De kunne, gjennom årets eksamenstekst, bli kjent med Stein Streng, en fiktiv KrF-politiker i Storevik kommune.
Under et møte i kommunestyret bruker Streng blant annet ord som «gudfryktig kristen», «moralsk løsning» og blir i teksten kategorisert som en «kristenfundamentalist».
I et brev til universitetet utdyper Skogan hvorfor denne karakteriseringen av KrF-politikere kan bidra til fordommer mot partiet. Samtidig tror han det kan gå negativt ut over universitetet.
– Hvis dette er vanlig praksis er det ganske ille. Jeg mener det svekker universitetets redelighet hvis det er tilfellet, og at man bør revurdere denne praksisen, sier Skogan til iTromsø.
Saken ikke problemet
Skogan forklarer at problemet ikke er fakta i teksten eller oppgaven, men karakteristikken gitt til den fiktive Stein Streng.
– Det er ingenting galt med saken eller nevning av partiene. Problemet er karakteristikken partiet får i teksten. Basert på oppgaven virker det som vi alle argumenterer skjenkepolitikk ut fra bibelen eller moralske løsninger. Dette er slettes ikke sant.
Han mener dette veldig godt illustrerer hvorfor man tradisjonelt har operert med fiktive navn og steder under eksamener.
– Jeg tror det er klokt at akademia forholder seg til sine egne verdier som akademisk redelighet og bruker nøytrale eksempler, skriver han i brevet sitt.
Eksamener innen juss har tradisjonelt brukt fiktive navn i oppgavene. Peder Ås er kanskje det mest kjente eksemplet, som har vært i bruk siden 1897.
– Oppgavene skal basere seg på gjeldende lovverk med en problemstilling som er gjenkjennbart fra dagens samfunn. Derfor er det trist å se at de har valgt å skrive et faktum i en eksamensoppgave som bidrar til fordommer, skriver Skogan videre.
Begrunnet i formålsparagrafen
Prodekan Signe Busch ved juridisk fakultet ønsket ikke kommentere saken før hun hadde hatt et møte med Johan Aulstad, professor ved UiT og skaper av årets eksamen.
Gjennom en e-post til iTromsø forklarer hun hvordan tekstene blir skrevet.
– Vi konstruerer fiktive situasjoner hvor fiktive karakterer gjerne tillegges ulike meninger, holdninger og gjerninger. Vi skaper et scenario for å teste kandidatens evne til å identifisere og analysere rettslige problemer på en metodisk og etisk forsvarlig måte, skriver Busch til iTromsø i e-posten.
Videre forteller hun at karakteriseringen ikke er en oppfatning verken Det juridiske fakultet eller Aulstad deler, men at den kommer som følge av partiets unike profil.
Har et samfunnsansvar
Samtidig mener Busch at universitetet har et ansvar ovenfor samfunnet.
– Ethvert politisk parti har som ambisjon å overta styringen. Enheter i samfunnet som har slike ambisjoner må tåle å bli stilt i et kritisk søkelys. Det vil ikke være i samsvar med fakultetets samfunnsansvar å verne politiske partier mot å bli utfordret på hvor langt de kan vektlegge sitt eget verdigrunnlag, skriver hun til iTromsø.
Busch sier de er åpne for tilbakemeldinger fra studenter som har problemer med eksamenstekster. Deres eneste mål ved en eksamen er å teste kandidatenes faglige ferdigheter og måloppnåelse.
– Det er naturligvis beklagelig at noen har blitt støtt av eksamensteksten. Det er derimot ikke mulig å skrive en praktisk oppgave i juss hvor alle aktørene opptrer helt korrekt. Om du tilhører samme gruppe som en karakter som opptrer på en tvilsom måte er ikke dette fra vår side ment som en fordomsfull fordømmelse av deg eller din gruppetilhørighet, avslutter hun.