Ukraineren Olha Latyntseva (34) kom til Tromsø i juni. Hun har vært på en lang reise, fra østfronten i Ukraina til trygge Norge. Med seg på reisen hadde hun katten Vasya.
Nå klandrer hun Mattilsynet og kattehotellet for kattens død.
– Det var som en bøtte med kaldt vann. Jeg ville ikke avlive katten. Jeg fatter det ikke, fordi jeg ga dem en helt frisk katt. Men de avlivet den uansett, uten at jeg visste om det, sier Latyntseva, oversatt av venninne Albina Mahamedova.
Les Mattilsynet og kattehotellets svar lenger ned.
Sov da byen ble bombet
Latyntseva og samboeren hennes tok katten Vasya under vingen etter at den hadde blitt mishandlet.
– Vi planla å gifte oss, men vi fikk ikke gjort det på grunn av invasjonen, forteller Latyntseva.
Hun har bodd i både Donetsk og Mariupol, tett inntil grensen mot Russland. Helt siden Russlands første invasjon, i 2014, har hun blitt vant til spesielt to ting; Å kjøre lange omveier, og lyden av bomber. Da krigen brøt ut, bodde hun i Kharkiv.
– Jeg er så vant til eksplosjoner at da krigen brøt ut sov jeg. Jeg våknet av at naboene fikk panikk. Jeg husker at mannen min sa: «Våkn opp! Krigen er her!»
Hun fortsetter:
– Vi visste jo ikke hva vi skulle gjøre. Så vi holdt hender og lovet at vi ikke skulle dra fra hverandre, men sjefen til mannen min sa at om han ikke kom på jobb, så ville han bli sett på som en forræder. Han måtte dra.
– Og der satt jeg, i to uker, hjemme alene med katten. Krigen kom nærmere. Bombene traff naboområdet.
Tok toget med katten
Latyntseva skjønte raskt at hun ikke lenger kunne bo i 9. etasje. Hun og katten måtte bo i kjelleren.
– Der bodde jeg og katten i to uker. Bombene fortsatte hele dagen. Barna som lekte der nede skapte så mye støv at vi måtte sitte med maske på, sier Latyntseva.
Hun bestemte seg for å dra.
– Jeg lot alt være, utenom katten min, sier hun.
Et par venner tok seg av henne. Sammen reiste de til Lviv. For å komme seg dit måtte de gjennom Kiev.
– Byen var beleiret. Russerne hadde bombet et tog dagen i forveien. Da vi kjørte ba konduktøren oss om å slukke alle lys, trekke for gardinene og legge oss ned med beina mot vinduet. Det var helt stille. Det var helt mørkt. Det var skummelt, men Vasya var med.
Katten døde
Latyntseva og Vasya kom seg til Lviv, et knutepunkt for transport inn og ut av Ukraina. Der gikk det en buss til Oslo.
Latyntseva beskriver bussturen som vanskelig. Hun uroet seg. For hun visste at i Norge måtte dyrene ha en 30-dagers karantene.
– Jeg har vanskelig med å forstå hvordan dette kunne skje. Jeg opplever det som veldig vanskelig å leve med at katten min døde her, sier Latyntseva.
Da hun ankom mottaket i Råde, spurte Latyntseva om Mattilsynet kunne komme til å avlive katten uten hennes samtykke. Nei, skal Mattilsynet da ha sagt, ifølge Latyntseva. Hun spurte om de visste hvordan de skulle ta vare på en nakenkatt. De svarte at det ikke skulle bli noe problem, ifølge Latyntseva.
Føler seg ensom
Katten ble satt i karantene på Farmen Hunde og Kattehotell, rett utenfor Råde. Der satt den i to måneder og en uke.
– Katten min ble tynnere og tynnere, sier Latyntseva.
Tre dager før avlivingen fikk hun en e-post hvor Mattilsynet forklarte at katten var syk. Latyntseva ønsket ikke å avlive katten, men Mattilsynet gjorde det uansett.
Hun gråter.
– Jeg føler meg så ensom, fordi katten var det eneste som var med meg fra hjemlandet. Da vi søkte ly fra bomberegnet i kjelleren var jeg mer opptatt av å redde katten enn meg selv. Jeg føler skyld for at jeg lot ham være så lenge i karantene, sier Latyntseva.
Kattehotellet beklager
Etter at Farmen Hunde- og kattehotell opplevde en voldsom pågang av katter fra ukrainske flyktninger. Eier av kattehotellet, Mona Søderholm, er tydelig på at hun ikke hadde noe å gjøre avlivingen.
– Katten ble syk, fordi det kom katteinfluensa på karantenesenteret. Katteinfluensa skal være dekt av grunnvaksine, noe de fleste kattene fra Ukraina ikke hadde. Dermed kan slikt spre seg. De aller fleste kattene ble forkjølt, mens noen ble ordentlig syk, slik som denne katten. Den har ligget på dyreklinikken til medisinering, men dessverre er katten avlivet. Det er jo bare å beklage, men det er lite å gjøre med. Dette har ingenting med meg å gjøre. Det er Mattilsynet i samråd med klinikken som bestemte det, sier Søderholm.
Mattilsynet: – Jeg vil tørre å påstå at den katten fikk den desidert beste behandlingen man kan gi til et kjæledyr
Seksjonssjef Jarle Bergsjø i Mattilsynet beklager.
– Vi beklager på det dypeste. Det er en historie med et dårlig utfall. Det har vi vært veldig tydelig på overfor dyreeier, sier Bergsjø.
Han forklarer at Mattilsynet har vært i kontakt opptil flere ganger med dyreeier.
– Etter opphold på to forskjellige klinikker med ulike utgangspunkt, og svært omfattende ressursbruk, for å si det sånn, så var det klare rådet fra veterinær at katten måtte slippe lidelse, sier Bergsjø.
Han fortsetter:
– Vi oppfordret eier til å samtykke. Det ville ikke eier. Da måtte vi fatte vedtak om at katten måtte avlives. Jeg vil tørre å påstå at den katten fikk den desidert beste behandlingen man kan gi til et kjæledyr, men vi beklager at livet ikke sto til å redde, sier Bergsjø.
Han minner om at Mattilsynet har strukket seg langt for å hjelpe flyktninger fra Ukraina med kjæledyrene sine. Så langt har Mattilsynet mottatt 950 dyr som ellers ville blitt avvist på grensen.
– Når det gjelder dyr fra Ukraina, med følge fra flyktninger, så gjør vi så mange tilpasninger, fordi disse menneskene er i en så forvilla situasjon. Jeg vil påstå at Mattilsynet har vært på fra dag én. Vi skal gjøre mye for å ivareta folk og dyr her, sier han, og fortsetter:
– Normalt sett ville jo disse dyrene stoppet på grensa og bli returnert. Vi gjør unntak, fordi det er folk på flukt.