Da Gunhild Robertsen (29) ble mor for første gang var hun 20 år. Plutselig var verden ganske annerledes.
– Jeg husker at det var et sjokk. Nå har jeg fire barn og sjokket blir mindre og mindre for hver gang. Jeg husker at jeg var vettskremt da jeg skulle dra hjem fra sykehuset med mitt første barn, sier hun til iTromsø.
Venninnen Line Sørensen (26) er enig i at tilværelsen blir ganske annerledes etter å ha satt et barn til verden.
– Før jeg fikk Tarjei (2) hadde jeg bare meg selv å tenke på og plutselig hadde jeg ansvaret for en liten tass. Det er klart at det er en stor omveltning, sier Sørensen.
Bør man vaksinere ungene eller la være?
Viktig for tilknytningen
For noen kan denne livsendringen gjøre livet vanskelig. Forskere regner med at så mange som mellom 10 og 15 prosent av alle nybakte mødre får en fødselsdepresjon. Blant ferske fedre er tallet mellom 5 og 10 prosent.
– For mange av disse finnes det ikke noe godt tilbud i dag, sier professor i psykologi Catharina Elisabeth Arfwedson Wang ved Universitetet i Tromsø.
Hun leder nå et forskningsprosjekt som skal finne fram til de sårbare foreldrene og finne gode tiltak.
– Tiden etter fødselen er svært viktig for tilknytningen mellom barnet og foreldrene. Derfor er det så viktig å hjelpe de som trenger hjelp. Vi vet at relasjonene tidlig i livet vil påvirke relasjoner til både venner, partnere og senere egne barn, sier stipendiat og spesialsykepleier Inger Pauline Landsem ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Vil forebygge
Hun mener derfor det er viktig at helsepersonell kommer tidlig på banen, slik at de gode relasjonene kan bygges så tidlig som mulig.
– Dette handler om å forebygge på et tidlig tidspunkt, og tidligere enn dette er det faktisk ikke mulig å begynne, sier Wang.
Forskningsprosjektet skal starte opp til høsten. De ønsker å komme i kontakt med 500 gravide kvinner allerede på det første besøket hos jordmor. Planen er å følge familiene gjennom graviditeten, fødselen og oppfølgingen de får etterpå.
– Vi håper å få mer kunnskap om hva som er sårbarhetsfaktorene tidlig i svangerskapet, slik at vi kan finne ut hvordan vi kan forebygge og hjelpe de som trenger det, sier professoren.
Amming og bleieskift
Venninnene Robertsen og Sørensen mener at fødselsdepresjoner er noe som fortsatt er tabubelagt.
– Når man får et barn skal man være lykkelig. Alle forventer at man har det fantastisk, men man har jo en storm i hodet. Jeg har aldri blitt spurt på helsestasjonen eller av annet helsepersonell hvordan jeg har det, etter noen av de fire fødslene jeg har hatt, sier Robertsen.
Sørensen fikk heller ikke spørsmål om hvordan hun hadde det etter fødselen.
– På helsestasjonen snakker man mest om de praktiske tingene, om ammingen går bra og om bleieskift, sier hun.
Mindre nettverk
Fødselsdepresjoner kan utløses av en rekke faktorer. Noen henger sammen med tiden vi lever i.
– Tidligere hadde flere et sterkt nettverk rundt seg. Man bodde ofte nære sine foreldre og kunne få hjelp og avlastning. I dag flytter folk mye på seg og derfor er det mange som ikke har hjelpen i nærheten, sier Wang.
Hun mener også at det er et stort press på å være vellykket og at sosiale medier kan bli en stressfaktor.
– Det finnes en forventning om at man skal være glad og full av overskudd. For mange er verken graviditeten eller tiden etter fødselen slik. Det er viktig at disse får vite at det også er greit, sier professor Wang.
Vil ikke sykeliggjøre
Ofte merker ikke de som utvikler en depresjon at det er deprimerte de er før det har gått en tid. De som oppsøker hjelp selv får sjeldent et godt tilbud.
– Noen får da beskjed om at de må kontakte fastlegen og får kanskje en henvisning til psykolog. Det er lange ventelister for å få en time hos en psykolog. Kanskje trenger de det heller ikke. Det kan være nok å bare få snakket om det, for eksempel med helsesøster eller en sykepleier, sier Landsem.
Forskerne understreker at de ikke ønsker å sykeliggjøre de som strever før og etter en fødsel.
– Fødsel er noe naturlig og vi ønsker slettes ikke å sykeliggjøre familier som opplever tiden før eller etter fødsel som tøff. Vårt utgangspunkt for denne forskningen er å finne tiltak som kan gjøre den vanskelige tiden bedre, sier Wang.