Kjendisadvokat Brynjar Østgård mener dette er et skritt i retning George Orwells pessimistiske fremtidsvisjon fra hans roman «1984».

– Dette forslaget gir meg en guffen bismak av at staten liksom skal ha en fot innenfor alt som angår sivilsamfunnet, og som en mild onkel skal stå å passe på at alt foregår riktig, raser Østgård.

Kjendisadvokaten mener imidlertid at det ikke bare vil oppstå prinsipielle problemstillinger ved en opprettelse av et advokatsamfunn. Også for deg og meg vil dette kunne by på problemer, hevder advokaten.

– Hvis dette forslaget blir tatt til følge vil det innebære en svekkelse av rettssikkerhet til den jevne borger. Hvordan skal et organ som reguleres av staten kunne være nøytralt i tvistesaker hvor staten er en part? spør Østgård.

Les også: Tyveribølge på byens byggeplasser.

Offentlig styrt

Forslaget om dannelsen av et nytt advokatsamfunn innebærer ifølge østgård at organisasjonen skal styres av et styre på syv personer som alle skal oppnevnes av statlige organer.

– Advokatsamfunnet vil selv bli et slags statlig organ med tvungen medlemsplikt. Det innebærer at den viktige kritikken av staten og makthaverne vil forsvinne. Dette er jo helt uakseptabelt, sier en oppgitt Østgård.

Av de syv personene som ifølge forslaget skal lede dette nye advokatsamfunnet, vil bare fire av dem være advokater. De tre øvrige skal oppnevnes av departementet, dommerforeningen, og forbrukerrådet.

– Hvor mange advokater er det som sitter i styret til dommerforeningen? Er det slik at advokatene skal måtte passes på av dommerne? undrer Østgård fortvilet.

Les også: Har ikke gått videre med millionkravet.

Ønsker løsrivelse

Leder for Advokatlovutvalget, Bergljot Webster, stiller seg imidlertid uforstående til kritikken. Hun mener at det å unngå statlig innblanding har vært et helt sentralt moment ved forslaget.

- Det sentrale poenget i advokatlovutvalgets forslag om å opprette et advokatsamfunn er å overføre tilsyns- og disiplinærvirksomheten for advokater fra staten og til advokatstanden selv, hevder Bergljot.

Ifølge Bergljot skal Advokatsamfunnet ivareta allmennhetens interesser, og det har det blitt rettet kritikk mot ideen om at advokater skal settes til å passe på advokater. Derfor har Advokatlovutvalget foreslått at det bør eksterne inn, blant annet i styret.

- For å sikre at allmenheten kan ha tillit til at disse hensynene ivaretas på en god måte, mener utvalget at det bør være representanter for andre grupper enn advokatstanden med i de bestemmende organene i Advokatsamfunnet, avslutter Bergljot.