– Jeg hadde aldri trodd dette ville skje, sier 18-åringen Cecilie Karlsen.
I begynnelsen av september flytter tromsøjenta til England for å følge drømmen. På Liverpool Institute for Performing Arts, også kalt Paul McCartney-skolen, skal hun ta et fireårig studie i «performing arts» og ende opp med en bachelor i populærmusikk.
På audition med halsbetennelse
– I vinter sendte jeg inn en søknad og en video til skolen. Deretter ble jeg innkalt til audition. Jeg tenkte at jeg måtte jo bare prøve, selv om jeg sikkert ikke kom inn på skolen, sier 18-åringen.
Hun møtte opp på audition i Oslo med halsbetennelse og på antibiotikakur. Der tok hun en teoretisk test, hadde et intervju og fremførte blant annet en selvskrevet låt.
– Noe må jeg ha gjort rett. Da jeg fikk et brev i posten noen uker senere skjønte jeg ikke først hva det sto i brevet, sier Karlsen.
Egentlig hadde Cecilie tenkt å ta seg et friår før hun begynte med studiene. Men da denne muligheten kom, nølte hun ikke.
– Det var ikke et spørsmål engang. Dette er noe jeg har drømt om så lenge, sier hun.
Liverpool-fan
En annen ting hun er glad for, er at favorittlaget hennes holder til i samme by som hun nå skal flytte til. På høyre arm har hun tatovert «you'll never walk alone».
– Jeg var vel bare noen timer gammel da faren min meldte meg inn i supporterklubben. Både jeg og han er store fans, og nå har han en enda en god grunn til å komme og besøke meg i Liverpool, sier Karlsen.
Musikk, i likhet med fotball, er noe Cecilie har interessert seg for hele livet. Hun har både sunget i barnekor, deltatt på Idol og sunget foran publikum på Alfheim stadion.
– Jeg begynte å synge før jeg lærte meg å prate, sier hun og ler.
Nå er hun klar for å satse alt på musikken, og håper at England kan by på nye utfordringer.
– Jeg tror England kan by på flere muligheter for meg som artist. Det verste som kan skje er at jeg levner England med en bachelorgrad. Det beste som kan skje er at jeg blir plukket ut til å få platekontrakt og kan starte karrieren der, sier hun.
Hun både gleder og gruer seg til å flytte. Men det er én ting hun skammer seg litt over:
– Det er en skam, men jeg har aldri vært særlig fan av The Beatles. Og jeg drikker ikke te, sier Cecilie og ler.
