Halvårstall fra politiets ATK-senter de siste fire årene viser at antall fartsovertredelser har gått kraftig ned. Såkalt streknings-ATK (automatisk trafikkontroll) ble satt i drift i Tromsøysundtunnelen i februar 2012, som den eneste veistrekningen i Troms. Siden den gang har det blitt stadig færre fartsovertredelser (tall for første halvår):
• 2012 – 549
• 2013 – 703
• 2014 – 510
• 2015 – 186
Her plages bilistene mest
Har effekt
– Jeg tror årsaken til at farten har gått ned med rundt 10 prosent i Tromsøysundtunnelen er at det har blitt mer kjent at det er streknings-ATK i begge tunnelene, noe som har preventiv effekt, sier politioverbetjent Hans Otto Salamonsen på Tromsø politistasjon.
Politiet er i likhet med flertallet på Stortinget, som i juni vedtok at det kan åpnes for flere veistrekninger med streknings-ATK, positive til slike målinger. Personvernhensyn har vært brukt som motargument.
– Bildene slettes umiddelbart fra systemet dersom man ikke bryter fartsgrensen. Politiet mener streknings ATK er en mer rettferdig fartsmåling enn punkt-ATK da den måler gjennomsnittsfarten over en gitt avstand og ikke på et bestemt punkt. Samtidig ser man tydelig at antall ulykker går ned på de steder det er etablert streknings-ATK, sier Salamonsen.
Ikke straffbart
Statistikken til ATK-senteret viser at mange av overtredelsene henlegges, enten som ikke straffbart eller som følge av manglende bevis. Utrykningskjøretøy utgjør den desidert største gruppen av henlagte saker (tall for første halvår):
• 2012 – 226 henlagt (181 utrykningskjøretøy)
• 2013 – 458 henlagt (390 utrykningskjøretøy)
• 2014 – 253 henlagt (214 utrykningskjøretøy)
• 2015 – 94 henlagt (67 utrykningskjøretøy)
– Grovt sett utgjør ambulanser, politi- og brannbiler 40 prosent av dem som blir tatt for fartsovertredelser. Alle disse sakene blir henlagt som ikke straffbart fordi det dreier seg om utrykninger. Sakene som henlegges på grunn av manglende bevis kan skyldes at det ikke er mulig å lese registreringsnummeret til bilen, bevise hvem som har kjørt eller at det er teknisk feil ved målingen, sier Salamonsen.
– Andelen kjøretøy som kjører fort har gått veldig mye ned etter at vi innførte streknings-ATK, sier seniorrådgiver Lisbeth Nilsen i Statens vegvesen.
Veivesenet har statistikk for Tromsøysundtunnelen før og etter at streknings-ATK ble innført 16. februar 2012. Tallenes tale er tydelig; farten går ned.
Fra fastlandet til øya
• Målinger i løpet av seks dager i juli 2011 viser at gjennomsnittshastigheten var 80 km/t, som er fartsgrensa. I snitt kjørte 7,3 prosent av bilistene daglig over 90 km/t, viser målingene.
• Målinger i løpet av den første uka i juli i 2015 viser at snitthastigheten var 78 km/t. Andelen bilister som i snitt daglig ble målt til over 90 km/t gikk ned til 3,6 prosent.
Fra øya til fastlandet
• Første uka i mars 2010 var gjennomsnittshastigheten 82 km/t. Andelen bilister som i snitt daglig kjørte over 90 km/t var 15,6 prosent.
• Den siste uka i mars i 2015 var den gjennomsnittlige hastigheten 75 km/t. Andelen bilister som i snitt daglig kjørte i over 90 km/t sank til 0,71 prosent.
– Når kan nye streknings-ATK komme på veistrekninger i Tromsø eller Troms?
– I Juni i år ble det igjen klart at vi kan fortsette å jobbe med streknings-ATK etter at regjeringen stoppet dette. Etter dette har det vært ferietider, og vi har vi ikke fått sett så mye på dette ennå. Jeg kan dermed ikke si noe om når det kan komme flere strekninger med streknings-ATK i Troms.
– Stemmer det at streknings-ATK ikke er koblet på hele tiden?
– Årsaken til dette er blant annet at utstyret må inn til sertifisering med jevne mellomrom. Vi har også tekniske problemer med utstyret av og til, noe som kan føre til nedetid i kortere eller lengre perioder avhengig av årsaken til problemene. Men det er viktig å presisere at hensikten med ATK er å holde farten nede, og selv om ATK-punktet eller streknings-ATK ikke er aktiv, så har dette allikevel en god virkning, sier Lisbeth Nilsen.