«Verdens nordligste» er en fin måte å si at noe er «verken det første eller det største i verden, men vi har et vi også». Men Nordlysplanetariet var faktisk Norges første planetarium da det ble åpnet i 1989 og er den dag i dag Norges største. Ikke verst for ei rar lita bygning på universitetsområdet.

Dagens bilde er hentet fra seremonien der grunnsteinen ble lagt ned 1. februar 1988. Egentlig var det vel en symbolsk grunnstein som ble lagt ned, og det var ikke første gang denne steinen ble lagt ned, for å si det slik.

Altameteoritten

Når det skjedde første gang vet man vel egentlig ikke, men da den ble funnet i 1902 var den en liten sensasjon. Steinen vi snakker om kalles «Altameteoritten» og ble funnet i september 1902. Funnstedet klarer vel de fleste å gjette seg til.

Meteoritten er av typen pallasitt og ble først beskrevet av den tyske naturforskeren P. S. Pallas i 1775. Den kjemiske strukturen til pallasitter kan være kompleks, men preges av mineralet olivin og nikkeljern. De har oppstått i mantelen på en asteroide og anses som svært kostbare. Det kommer nok av at de er sjeldne. Totalt har det bare blitt funnet 45 pallasitter på jorda, vel en prosent av alle meteorittfunn.

Kjøpt og partert

Det ble funnet to fragmenter av Altameteoritten og disse ble kjøpt opp av en omreisende handelsmann. Det største på 77,5 kilo ble delt opp og solgt. Den største biten havnet ved Hoffmuseet i Wien, Østerrike, mens mindre biter havnet blant annet i St. Petersburg, Moskva, Kasan, Chicago, og British Museum i London. Den andre biten på vel 1,2 kilo ble donert til Bergen Museum, men senere gitt videre til Tromsø Museum. Det var denne som ble symbolsk sluppet ned fra 20 meters høyde for å markere byggestart på Nordlysplanetariet. Den ble riktignok hentet opp igjen og er nå tilbake på museet.

Kjempeattraksjon

I artikkelen fra Bladet Tromsø den 2. februar beskrives en høyverdig seremoni med «hornorkester, pølser, hamburgere, toddy, taler og show» og forventningene til selve bygget var nok skyhøye.

– Om talene holder det de lovte, kommer Tromsø til å være en kjempeattraksjon rikere sommeren '89, skriver vår journalist Carl-Erik Grimstad.

Vi kan vel med rette hevde at det første driftsselskapet av planetariet ikke levde opp til forventningene. Det gikk konkurs i 1991. (Som en digresjon kan vi nevne at journalisten hadde innen den tid gått videre til stillingen som soussjef ved det kongelige slott.) I 1991 overtok et nytt driftsselskap eid av Tromsø kommune, Universitetet i Tromsø og Troms Fylkes Dampskibsselskap AS.

I dag drives planetariet av Nordnorsk vitensenter.