Bankene endte med å tjene 95,8 milliarder i netto renteinntekter i de tre første kvartalene i 2023.
Det fremgår i de ferske tallene Statistisk sentralbyrå la frem mandag morgen. Økningen er på hele 30 prosent sammenlignet med året før.
Bankenes renteinntekter kommer hovedsakelig fra utlån, imens rentekostnaden hovedsakelig knyttes til innskudd.
Styringsrenten har som kjent økt taktfast det siste året.
Større økning i utgifter
Differansen mellom renteinntektene og renteutgiftene utgjør det som kalles rentenetto.
Selv om rentenettoen som ble lagt frem mandag morgen er den største SSB noen gang har målt, er den prosentvise økningen i rentekostnadene høyere enn økningen i renteinntektene ved utgangen av tredje kvartal i år.
– Selv om rentenettoen er rekordhøy, så ser vi at bankenes rentekostnader øker raskere enn renteinntektene, sier rådgiver i SSB Karl Henrik Nordbakken i en pressemelding i forbindelse med presentasjonen av tallene.
Nordbakken mener dette kan forklares ved at bankenes rentekostnader i utgangspunktet var på et lavere nivå enn renteinntektene.
Gode tider for bankene
Den økte rentenettoen kommer svært godt med for bankene. SSB skriver at bankenes resultat etter skatt endte på 60,7 milliarder kroner i årets tre første kvartaler.
Det er en økning på 16,5 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
– Resultatforbedringen skyldes i hovedsak økt rentenetto, skriver SSB.
Netto renteinntekter skal ha utgjort 1,34 prosent av den gjennomsnittlige forvaltningskapitalen for bankene i utgangen av tredje kvartal i år. Dette er en økning på kun 0,24 prosentpoeng sammenlignet med samme tidsperiode i fjor.
– Kjempeparadoks
Rentefesten får partiet Rødt til å se rødt.
– Samtidig med at tusenvis av nordmenn sliter med å betale boliglånet, fortsetter pengefesten for bankene, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
– Det må bli slutt på at bankene utnytter renteøkningen til å berike seg selv, og myndighetene må ta grep for å snu utviklingen, mener Rødt-lederen.
Videre foreslår hun en redningspakke for bankkundene, og at det innføres økt skatt på det hun omtaler som de ekstraordinære høye overskuddene i banknæringen.
Martinussen får medhold fra finanspolitisk talsperson i SV og andre nestleder i stortingets finanskomité, Kari Elisabeth Kaski.
– Det er jo et kjempeparadoks siden folk sliter med å få det til å gå rundt økonomisk. Det trengs bedre reguleringer som sikrer forbrukerens beste, mener Kaski.
Ber forbrukeren utnytte konkurransen
Bankenes interesseorganisasjon Finans Norge mener på sin side at bankenes overskudd har økt på samme måte som resten av næringslivet.
– Det er viktig at også politiske partier gir en nyansert og sannferdig fremstilling av det vi nå ser i markedet, sier informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi.
Han mener bankenes økte inntekter skyldes at næringslivet går godt, og at tapene er lave.
– På forbrukersiden er forklaringen at innskuddsrentene ikke har økt i takt med utlånsrentene. Den høye sparingen gjennom pandemien kombinert med lav utlånsvekst, gjør at mange banker har høye innskudd. Følgelig har det foreløpig vært mindre vilje til å tiltrekke seg mer innskudd hos flere banker, skriver Staavi.
Videre mener han det er lett for forbrukeren å velge banker med gode innskuddsrenter, og at bankene konkurrerer hardt rundt styringsrenten.
– Forbrukerne må utnytte denne sunne konkurransen i markedet.
DNB presenterte sine kvartalstall i midten av oktober.
Tallene viste at netto renteinntekter økte til 15,7 milliarder kroner fra 12,3 milliarder i samme periode i fjor. Det er det høyeste noensinne for banken.
E24 har vært i kontakt med bankens kommunikasjonsavdeling i forbindelse med de nye tallene fra SSB om banknæringen generelt. De henviser til Finans Norge sine svar.
Venter økning
I begynnelsen av november holdt Norges Bank styringsrenten uendret. Det var den første rentepausen siden starten av året.
Norges Bank har siden høsten 2020 økt styringsrenten fra 0 til 4,25 prosent for å få ned prisveksten og kjøle ned økonomien.
Likevel venter flere en ytterligere renteøkning ved rentemøtet i desember.
– Frem mot møtet i desember vil komiteen få mer informasjon om prisutsiktene. Dersom vi blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan renten bli holdt i ro, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding forrige uke.
Hun understreket også at en eventuell heving før jul vil avhenge av den økonomiske situasjonen.