Under Utdanningsforbundets landsmøte i Lillestrøm, kom den nye kunnskapsministeren med en pekefinger rettet mot Norges over én million foreldre med barn i skolen.

– Mange av oss foreldre kunne hatt godt av å ta et skritt tilbake noen ganger. Jeg tror at vi foreldre skal lytte i stedet for å kreve. Vi skal i større grad stole på at dere lærere vet hva dere gjør, sa kunnskapsministeren.

Hun fikk applaus fra de mange lærerne i landsmøtesalen.

Nordtun ønsker seg en lærer-rolle der utøverne av yrket får tid og tillit til klasseledelse – og virkelig være lærer i klasserommet.

VELKOMMEN OG FARVEL: Den nye kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun ble tatt imot av avtroppende leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal på landsmøtet. Handal gir seg som leder av forbundet etter åtte år i lederstolen i Lærernes Hus. Foto: Tom-Egil Jensen / Utdanningsforbundet

– Dere skal få forvalte kompetansen deres med tillit og pedagogisk handlingsrom i ryggen. Jeg mener at hverken foreldre eller politikere skal legge oss for mye opp i deres daglige arbeid i klasserommet, sa Nordtun.

Hun la til at hun var kjent med at mange lærere også må løse oppgaver som egentlig ikke hører til under lærerrollen.

– Slik skal det ikke være, sa skolestatsråden, som nyanserte sitt utspill med at dialogen mellom lærere og foreldre er helt essensiell i skolen.

Hun kunne skryte litt av at antall ansatte på laget rundt eleven, nærmere bestemt skolehelsetjenesten, nesten ble doblet i Stavanger under hennes fire år som ordfører.

LÆRER: Silje Marie Bentzen er tillitsvalgt lærer fra Osloskolen. Foto: Utdanningsforbundet

Blant lærerne på landsmøtet, fortalte Silje Marie Bentzen fra Oslo hvordan hun i august ba om hjelp til å få orden på e-posten sin.

Hun var sikker på at noe var galt. Læreren hadde kun fått noen få e-poster om dagen etter sommerferien.

– For stor kontaktlærerjobb

Men det viste seg at det ikke var noe galt med e-posten.

– Forklaringen var at jeg i høst gikk fra å være kontaktlærer til faglærer, sa Bentzen. Da forsvant også den voldsomme pågangen med e-poster, sa Bentzen ifølge fagbladet Utdanningsnytt.

– Kontaktlærerjobben har vokst helt ut av proporsjoner, sa hun videre.

Hun tror en av årsakene til at lærere slutter i jobben sin – er at jobben aldri slutter.

Hva gjelder skolestatsrådens oppfordring om at noen foreldre bør ta et steg tilbake, så sier Bentzen:

– Mange foreldre er veldig «på» på vegne av barna sine. Det er flott at foreldre følger opp, men det er viktig å huske at lærerne ikke kun har ansvar for enkelteleven, men hele elevgruppen. Det er vesentlig at foreldre har tillit til at vi som profesjonsutøvere med vår kompetanse vil det beste for elevene. Lojaliteten vår er hos elevene, sier Bentzen til VG.

Hun og lærerkollegene opplever veldig stor variasjon i hva foreldre tar kontakt om.

Én faktor som gir merarbeid for lærerne, er de overivrige foreldrene som kun er opptatt av sitt barns skolesituasjon, innrømmer elevpappa og leder i Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG), Marius Chramer.

Han mener at noen ganger har foreldre god grunn til å være pågående. Andre ganger krever de for mye.

Individet kontra klassen

– I mange tilfeller er det lurt som ministeren sier; ta et skritt tilbake og se seg selv i speilet. Er den kampen jeg kjemper for mitt barn en kamp jeg kjemper på vegne av mange, eller får den kun konsekvenser for meg og mitt, spør Chramer.

Han legger til:

– Når alle barn har det bra er sannsynligheten større for at mitt barn har det bra også – derfor er ikke en samfunnstrend i retning individfokus veien å gå i skolen. Å tenke fellesskap er et godt utgangspunkt for bedre skolemiljø og læring, sier Chramer til VG.

FORELDREREPRESENTANT: Marius Chramer er elevpappa og leder for det nasjonale Foreldreutvalget for grunnskolen. Foto: FUG

– Hvordan ser du på Nordtuns oppfordring om at foreldre noen ganger kan ta et skritt tilbake og lytte i stedet for å kreve?

– Det er alltid lurt å ta et skritt tilbake og lytte for å forstå – det gjelder begge parter. Her har kunnskapsministeren selv vært et godt eksempel denne uken i saken som handler om friskolene. Hun lyttet til innspill, tok et skritt tilbake og stanset kuttene til friskolene. Dette tror vi både skolen og foreldrene kan lære av for å få skoledemokratiet til å fungere i praksis, svarer Chramer.

– Kan foreldre vise- og gi mer tillit til lærerne?

– Det kan vi helt klart, men tillit går begge veier. I mange av tilfellene hvor tilliten er tynnslitt opplever vi at det er et klart underskudd på informasjon og forventningsavklaring. De som bruker foreldremøtene til å forklare hva skolen forventer av foreldrene, og hva kan foreldrene forvente av skolen, får ofte mye tillit. Når lærerne ser på foreldre som en ressurs, får vi tillit begge veier.