Sannhet- og forsoningskommisjonen har sett på fornorskningspolitikken som har vært ført overfor samer, kvener og skogfinner, som hadde som mål å få minoritetene til å miste sine språk og kulturelle særtrekk.
– Denne mørke delen av Norges historie kaster sine skygger inn i vår egen tid og har konsekvenser for samer, kvener og skogfinner i dag, uttaler leder av kommisjonen, Dagfinn Høybråten.
Torsdag overleverer han rapporten til Stortinget.
– Utgangspunktet er alvorlig: Dette handler om vedtak gjort av Stortinget, med midler bevilget av Stortinget og virkemidler forvaltet av offentlige embets- og tjenestemenn med det mål å fornorske egne minoriteter, sier Høybråten.
– For mange av oss som har vært med på granskingen har nettopp omfanget og alvorlighetsgraden i virkemidlene som ble tatt i bruk vært sterk kost, sier Høybråten.
Han opplyser at kommisjonens rapport viser at fornorskingspolitikken i stor grad nådde sine mål i form av et tap av både språk og kultur.
– Vi kan konstatere fornorskingen har hatt alvorlige konsekvenser for skogfinners, kveners/norskfinners og samers mulighet til fortsatt å eksistere som egne etniske grupper, sier han.
– Fordi disse språkene fortsatt er i tilbakegang til tross for en rekke tiltak for å redde, kan vi si at fornorskingen fortsatt pågår, sier han.
Denne mørke delen av Norges historie kaster sine skygger inn i vår egen tid, ifølge Høybråten.
– Et felles ansvar
Stortingspresident Masud Gharahkhani understreker at vern om menneskerettigheter er grunnleggende for Norge.
– Hvor gode vi er til å beskytte urfolk og våre minoreiter er et av de viktigste tegnene på om vi lever opp til verdiene våre, sier han etter å ha mottatt rapporten.
– Vi har alle et felles ansvar for at forsoningsarbeidet lykkes, sier han.
Sametingspresident Silje Karine Muotka sier at storsamfunnet må erkjenne og våge å stå i det som kommer.
– Det å anerkjenne fornorskningen og dens konsekvenser er å ta ansvar, sier hun.
Hun forteller at hun håper rapporten er sterk nok til å være den offentlige sannheten om fornorskingen.
– For den norske stat er det på tide å gjøre opp for all den innsats som ble lagt ned for å få samer til å bli nordmenn og der det samiske skulle forties, glemmes for så å forsvinne, sier Muotka.
Hun understreker at det er en tillitskrise mellom den norske stat og det samiske folk.
– Et åpenbart eksempel er det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen, som må ta slutt om man skal bygge opp tilliten igjen. Likeledes må det vises stor vilje til å innfri samenes rettigheter innenfor alle felter, fra helse til språk og kultur, sier hun.
Muotka påpeker at det vil være spesifikke grupper eller individer som har opplevd tap knyttet til fornorskningen i den grad at det vil være nødvendig med gjenoppreisning til enkeltpersoner.
– Det gjelder kanskje især den eldre delen av vår befolkning, og forsonende tiltak rettet mot dem bør stå høyt på prioriteringslisten for norske myndigheter, sier hun.
760 personlige historier
Høybråten har i forbindelse med fremleggelsen skrevet en kronikk i VG, hvor han forteller om rapportens innhold:
– Spesielt barn har blitt rammet ved at skolen ble et sentralt virkemiddel i fornorskningen. Vi har fått inn over 760 personlige historier. Et av de hyppigste temaene er skolegang. Tidsvitner forteller at de ble slått og satt i skammekroken for å snakke sitt eget språk eller fordi de ikke kunne svare på norsk. Mange fikk ikke utbytte av skolegangen og ble påvirket resten av livet, skriver Høybråten.
Kommisjonen har i tillegg til å ha gjort grundige arkivundersøkelser, avholdt folkemøter og tatt imot enkeltmenneskers historier om fornorskning, diskriminering og hets.
De har invitert til folkemøter hvor folk kan fortelle sine egne historier, og har også fått tilsendt en rekke historier.
Anbefaler tiltak
Kommisjonen kommer med flere konkrete tiltak de mener vil bidra til videre forsoning.
Å opprette et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.
en nasjonal satsing på språkopplæring i kvensk og samisk språk.
Styrke undervisning om samer, kvener og skogfinner i undervisningen i både grunnskole, videregående og i høyere utdanning.
Tap av språk for samer, kvener og skogfinner er sentralt i rapporten.
– Fornorskningshistorien handler likevel ikke bare om tap og urett. Det er også en historie om kamp og politisk motstand fra gruppene selv, skriver Høybråten, og fortsetter:
– Likevel skapte politikken vanskeligheter for mange mennesker, og fikk mange til å vende ryggen til eget språk og kultur. Resultatet ble et enormt språktap som de siste tiårs innsats for revitalisering ikke har kunnet reparere.