I høst har kunstløpklubben opplevd noe helt nytt. Det hele startet på høstens første trening for nybegynnere. Da dukket det opp ei jente som snakket samisk.
– Hun var veldig sjenert. Da jeg spurte henne hva hun het, snudde hun seg til moren sin og snakket samisk, forteller Aurora Heim, kunstløptrener i Ishavsbyen kunstløpklubb.
Det jenta ikke visste, var at også Heim snakket samisk.
– Hun lyste opp da jeg snakket til henne på samisk. Det var tydelig at det var betryggende, sier Heim.
Så begynte ballen å rulle. På de neste treningene dukket det opp stadig flere nye samiske jenter.
– Da ble det naturlig å opprette ei egen gruppe for dem som snakker samisk, sier Heim.
Hui buorre
Nå består gruppa av mellom åtte og ti jenter, der de minste er tre år og de eldste syv år.
– Lokte ovtta juolgi, instruerer Heim. – Løft opp en fot!
Og det skjelver i de små beina. Noen føtter løftes. Andre går i bakken.
– Lokte gieđaid, sier treneren. – Løft opp armene.
Barna strekker på armene.
– Hui buorre, sier Heim og nikker anerkjennende til en av de små kunstløputøverne.
– Jeg ble ekstra glad da Aurora pratet samisk til meg, forteller Sire Màrjà Kvernmo (7).
I ekstase
Det er ikke bare barna som er fornøyde.
– Foreldrene er i ekstase. Flere har fortalt at de aldri hadde trodd at barnet deres skulle drive med kunstløp. For barna har det vært viktig at treningene foregår på samisk, sier Heim.
På denne treningen har to eldre kunstløputøvere blitt med for å hjelpe nybegynnerne. Det er heller ikke tilfeldig. Save Lilja Heitmann (15) og Stella Heim (15) har gått i samiskklassen på Prestvannet skole, men overgangen til ungdomsskolen har vært brå.
– På Prestvannet foregikk all undervisning på samisk og vi pratet samisk døgnet rundt. Nå går jeg på Langnes ungdomsskole og der er all undervisning på norsk og jeg prater norsk med alle. Jeg får kun snakket samisk i de timene vi har samisk. Det er veldig lite, sier Heitmann.
På kunstløptreningen får de en ekstra mulighet til å bruke språket sitt. Og de får være oppfinnere.
– Det er mye vi ikke har samiske ord for i kunstløp, så da kan vi lage nye ord. Det er veldig spennende, sier Heitmann.
En snakkis
De samiske barna i byen kan ikke akkurat velge og vrake blant treninger og aktiviteter som foregår på samisk.
– Det skulle egentlig være en selvfølge at det finnes fritidstilbud på samisk i Idretts-Tromsø, sier Heim.
Den vesle gruppa er kanskje ikke så stor, men har likevel blitt lagt merke til.
– Jeg tror dette har blitt en snakkis, sier Julia Sempler, sportslig leder i Ishavsbyen kunstløpklubb.
– Det er viktig at barna skal få komme på fritidsaktiviteter som foregår på deres språk. Det passer også godt i forhold til våre målsettinger om inkludering. Vi passer også på å inkludere samiske ord og uttrykk når klubben har arrangementer. Da kan utøverne møtes med «hei» og «ha det» på samisk, sier Sempler.
Små ting kan bety mye
Og trener Aurora Heim er opptatt av at flere idrettslag kan ta små grep for å møte flere på samisk.
– Det trenger ikke være en samisktalende trener, men kanskje en vaffelstekende forelder som kan møte barna med noen samiske ord. Det er så lite som skal til for at samiske barn føler seg sett, sier hun.
– Hvorfor er det så viktig?
– Da blir treninger også en arena der barna kan bruke sitt samiske språk. Det handler om identitet. Det har en så brutal historie. Mange mister språket. Da må man ta ansvar. Det har bare kommet positive tilbakemeldinger på gruppen. Det er så viktig. Jeg blir rørt hver gang jeg snakker om det, sier Heim.