– Vi har ikke hatt en ønsket utvikling i norsk kosthold de seneste årene, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Det kommer frem i Helsedirektoratets årlige rapport om norsk kosthold.
Målet var at nordmenn skulle spise sunnere, men det gjør vi ikke.
Slik ser kostholdet til norske folk ut:
Vi spiser mindre frukt og grønt. Andelen barn og unge som spiser frukt og grønnsaker daglig er lav.
Vi spiser fortsatt for mye kjøtt, og mindre fisk og sjømat.
Vi får fortsatt i oss for mye mettet fett.
Vi drikker mindre melk, men spiser mer ost.
De med bedre råd spiser sunnere.
Mens det meste går feil vei, er det ett lyspunkt: Vi nærmer oss målet om å spise mindre sukker.
Det ble i 2017 lansert en handlingsplan for å få nordmenn til å spise sunnere.
Denne hadde mål om økning på 20 prosent i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt, bær og fisk innen 2023.
– Det var kanskje ambisiøst, men vi mente det var realistisk. Disse målene er vi langt unna å nå, sier Linda Granlund ved Helsedirektoratet.
Opplever du at det er dyrt å kjøpe sunn mat? Da vil VG gjerne ta en prat med deg. Ta kontakt her.
Mange ammes kortere enn anbefalt
En stor andel av spedbarn i Norge får morsmelk, men mange i en kortere periode enn det som er anbefalt, ifølge rapporten.
Helsedirektoratet anbefaler mødre å amme sine barn hele første leveår og gjerne lenger. Verdens helseorganisasjon sier to år, men gjerne enda lenger enn det.
Ifølge kostholdsrapporten var andelen ammede barn ved 12 måneder på 48 prosent i 2019.
– Morsmelk er den beste maten for spedbarnet ditt. Det er bra for barnet å få morsmelk hele det første året. All amming, også delamming, er gunstig for både deg som ammer og for barnet ditt, sier Linda Granlund ved Helsedirektoratet.
VG har tidligere snakket med småbarnsmoren Elise Landa, som fortsatt ammer sin datter som nå er ett år og en måned gammel.
At mange ammer kortere enn det som er anbefalt, overrasker henne ikke.
– Det er krevende å skulle amme lenger enn 6–8 måneder, fordi det er da man skal tilbake i jobb etter permisjon, sier Landa.
Selv har hun kjent på hvor krevende det kan være å fortsette amming, etter å ha begynt å jobbe igjen.
– Jeg tror rett og slett at det ikke ligger til rette for å kunne amme så lenge som det er anbefalt, sier Landa.
Pris er avgjørende for matvalg
Linda Granlund ved Helsedirektoratet tror de nå må se på kraftigere virkemidler for å få folk til å spise sunnere.
– De viktigste driverne for hva folk spiser er pris og tilgjengelighet. Nå styrer pris i større grad hva de fleste av oss handler på butikken, enn før, sier Granlund.
I rapporten kommer det fram at de som har dårligere råd, spiser mindre sunn mat. Og omvendt.
– Dette er noe som bekymrer oss. De fleste av oss vet hva som er sunt, men det må legges til rette for at det blir enklere å ta de sunne valgene, sier Granlund.
Helsedirektoratet anbefaler at politikerne gjør noe med matavgiftene, slik at sunn mat blir billigere.
– Utviklingen i forbruk av de sunne matvarene har vært negativ over flere år, men dyrtiden har gjort det verre, sier Mina Gerhardsen ved Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Gerhardsen mener det er på høy tid at noe gjøres, for å snu de negative trendene i norsk kosthold.
– Rapporten føyer seg inn i en bekymringsfull trend. Det er et politisk ansvar å sørge for at alle har råd til å spise sunt, sier Gerhardsen.
Dette bør vi spise mer av
Nordmenns kosthold har noen klare svakheter, mener Helsedirektoratet.
Vi spiser mye mat som øker risikoen for livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes.
For å leve et sunt og godt liv, vil Helsedirektoratet at vi spiser mer av dette:
Grønnsaker, frukt og bær.
Fullkorn og grove kornprodukter.
Fisk og sjømat.
Magre meieriprodukter, myk margarin og matolje.
Matpoteter, istedenfor fete potetprodukter.
I de siste nordiske kostholdsrådene ble det anbefalt å ikke drikke noe alkohol. I 2022 kjøpte nordmenn mindre alkohol, ifølge rapporten.
Grensehandel er ikke inkludert her, men vi handlet mindre utenfor Norges grenser i 2022 enn før pandemien.