Klokken 09.32 onsdag formiddag gikk alarmen inne i Tromsøhallen: «Øvelse, øvelse, øvelse», etterfulgt av et middels troverdig: «Hjelp, hjelp, taket har rast!»
Alle nødetatene rykket ut til Templarheimen.
Der ventet 74 markører, som altså er skadde personer i øvelsen. Framme på skadestedet måtte ambulansearbeiderne, politiet og brannvesenet finne ut hvordan de trygt kunne komme seg inn for å starte redningsarbeidet.
– Scenarioet er at ei idrettsturnering som blir rammet av bygningskollaps, forklarer Jon Mathisen, klinikksjef ved Akuttmedisinsk klinikk.
Involverer alle avdelinger
Målet med øvelsen er at UNN skal få øve på pasientflyt, kommunikasjon, samhandling og personellprioritering.
Kriseøvelsen involverer alle avdelinger og funksjoner i UNN-systemet. Flere hundre UNN-ansatte var klare i akuttmottaket, men også på plass på Templarheimen.
Det tar omtrent en halvtime fra det første nødanropet meldes inn til redningsmannskaper tar seg inn i den mørklagte hallen. I mørket høres skrikene om hjelp. Den mørke hallen gjør arbeidsforholdene vanskelig for nødetatene.
Brannvesenet, politiet og ambulansearbeidere må samtidig vurdere risikoen for at taket kollapser ytterligere.
– Dette er kjempeartig, sier Morten Hansen, som er ambulansearbeider og ansvarlig for skadestedet.
– Det var litt stress før alarmen gikk, men da alarmen først gikk trakk jeg meg unna for å ikke skape noen hinder underveis i øvelsen, sier Hansen.
Lenge siden forrige katastrofe
Dette er første gang på ei god stund der UNN gjennomfører en katastrofeøvelse.
– Vi skal ha katastrofeøvelse en gang i året i Tromsø, men på grunn av pandemien har det ikke vært gjennomført på noen år, sier Hansen.
Ved hjelp av hodelykter klarte ambulansearbeiderne å finne fram til de skadde inne i hallen. Derfra ble de fraktet videre til akuttmottaket på UNN.
Gjør som Harstad
Klinikksjef Jon Mathisen har selv en rolle i øvelsen og spiller både kriseledelse og kommunale myndigheter.
– Tidligere er det medisinstudentene som har hatt hovedrollen i katastrofeøvelsene på UNN. Denne gangen er det våre folk som har hovedrollen, sier Mathisen.
Øvelsen er gjort etter «Harstad-modellen». De tok nemlig utgangspunkt i medisinstudentenes øvelse i Tromsø og videreutviklet den. Det er første gang «Harstad-modellen» gjennomføres i Tromsø.
– Vi har planlagt øvelsen i et halvt år, fordi vi må samkjøre med planleggingen av operasjoner og bli enige om en dato der vi kan ha øvelsen, forklarer Kim Allan Nilsen, som er leder for øvelsen.
UNN har på grunn av øvelsen innført såkalt lavdrift.
«Skrekkbygget»
Tilbake i Tromsøhallen er skadestedsansvarlig Morten Hansen fornøyd, til tross for at mange fortsatt roper på hjelp i bakgrunnen.
– Dette har gått veldig bra, slår han fast.
Tromsøhallen er ikke akkurat i topp stand. Den er tidligere omtalt som «skrekkbygget» og byens håndballspillere beskriver den som «pinlig» og «farlig». Kommunens vurdering er at hallen har vært så dårlig vedlikeholdt at den bør rives. Så da er kanskje ikke en bygningskollaps helt usannsynlig?
– Forhåpentligvis er det fullstendig usannsynlig, sier Karoline Hofmeister, driftsleder for idrett i Tromsø kommune.
Hun var også på plass som observatør under øvelsen for å se og lære.
– Øvelsen er veldig bra og lærerik for oss også. Det gir en god pekepinn på hva vi bør være oppmerksomme på, sier hun.