– Pasientene kommer til oss fordi ventelistene er blitt så lange på offentlig sykehus, sier Aleris-direktør Anita Tunold.
«Fritt behandlingsvalg» ble innført av Solberg-regjeringen i 2015 og lot pasienter som var godkjent for en behandling, fritt velge privat eller offentlig sykehus. Tilbudet gjaldt bestemte behandlinger eller operasjoner. Ordningen ble lagt ned 1. januar 2023.
Helseminister Ingvild Kjerkol sa da at «fritt behandlingsvalg» ikke hadde ført til økt etablering av helsetjenester i distriktene og at ordningen trakk ressurser vekk fra de lokale sykehusene.
VG skrev nylig om lange ventelister for behandling av kvinnesykdommer ved offentlige sykehus i Norge.
I gjennomsnitt har ventetiden økt med 16 dager fra 2012 og frem til januar i år, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Mens ventetidene øker på de offentlige sykehusene, merker de private sykehusene at færre henvises til dem for behandling på det offentliges regning.
– Kutt i offentlig aktivitet
– De regionale helseforetakene har mulighet til å inngå flerårige rammeavtaler med private aktører som Aleris. Men vi ser at de offentlige sykehusene har tatt de politiske signalene og kjøper inn mye mindre behandlinger, sier Aleris-direktøren.
For få år siden var 40 prosent av deres aktivitet behandling av pasienter som sto på venteliste ved de offentlige sykehusene. Nå er det under 10 prosent av pasientene til Aleris som kommer innenfor rammen av avtale med de regionale helseforetakene.
De fire regionale helseforetakene er Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord.
Også direktør Per Helge Fagermoen ved Volvat Medisinske Senter, har en stor økningen av kvinnelige pasienter som betaler privat for inngrep de venter på.
Direktør, Volvat Medisinske Senter
Per Helge Fagermoen
– Kvinnehelse generelt er ikke prioritert i den grad det burde i det offentlige. Hos oss er 20 prosent av virksomheten relatert til kvinnehelse og flertallet av pasientene betaler selv. De prioriterer helsen fremfor alternativet som er å vente i «72 uker» på behandling på et offentlig sykehus, sier Fagermoen.
– Bruker sparepengene
På Aleris-sykehuset på Frogner i Oslo, titter direktør Tunold inn en operasjonssal der et team er i ferd med å avslutte et inngrep i ryggen på en mann.
– Våre pasienter bruker i større grad sparepengene til å få utført en operasjon, sier Tunold.
Administrerende direktør i Aleris Anita Tunold
Anita Tunold
– Hva koster det å velge privat sykehus?
– Håndoperasjoner som det offentlig har lang ventetid på, koster hos oss fra 15.000 kroner. Vi har også private pasienter som betaler opp imot 140.000 for en proteseoperasjon. Da skifter de ut hofta. Det er betydelige summer, sier Aleris-direktøren.
– Sier opp avtalene
Ifølge Tunold har Helse Vest sagt opp alle avtalene med de somatiske leverandørene. De andre helseregionene kjøper også inn mye mindre.
Somatiske leverandører tilbyr behandlingene som ikke handler om psykisk helse.
– Jeg mener det er klokt at de offentlige sykehusene er med på å bestemme hva de skal kjøpe inn, og retter innkjøpene mot der hvor det er størst behov. De offentlige ressursene bør brukes der det er medisinsk behov og lange ventetider. Men når kuttene er så store, rammer det pasientene hardt. Det er rett og slett vondt, sier Tunold.
Aleris-direktøren sier helseminister Ingvild Kjerkol er godt orientert om ventelistene.
– Hun ønsker jo primært å styrke den offentlige helsetjenesten. Det har jeg stor respekt for. Men akkurat nå, med de rekordlange ventetidene vi står oppe i og ikke minst med utfordringene med en stadig mer aldrende befolkning, skulle jeg ønske at vi så forbi ideologi og tok i bruk alle gode krefter for å hjelpe de pasientene som trenger oss, sier Tunold.
Gynekologi-inngrep øker mest
Den store økningen av privat betalt kirurgi, omfatter særlig gynekologiske inngrep, ifølge Aleris-direktøren.
– Flere offentlige sykehus har særlig lange ventetider på kvinnekirurgi. Vi har blant annet etablert et veldig godt fagmiljø på endometriose. Det er også lang ventetid på sykehusene for kvinner med fødselsskader. Kvinner med livmorfremfall må vente opp mot et år eller mer for å få operasjon utført på offentlige sykehus. Det betyr at de kan ha livmoren hengende utenfor kroppen i ett år. Det gjør inntrykk på meg, sier Tunold.
Tunold forteller at klinikken de to siste årene har hatt svenske pasienter som blir busset til Oslo fra Karlstad og Örebro for å få typiske gynekologiske operasjoner som det også er lang ventetid på i Sverige.
Aleris-direktøren snakket selv med noen av de svenske kvinnene.
– Det gjorde inntrykk på meg. De hadde jo ventet i mange år, og mange hadde bare fått beskjed om at dette er helt normalt. Og etter at dette ble ordnet, så var det jo fantastisk. De fikk et nytt liv.
Helseminister Ingvild Kjerkol mener det ikke er holdepunkter for å si at det er avviklingen av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg som har ført til at flere kvinner oppsøker helsehjelp hos private aktører.
– De Helfo-godkjente private aktørene sto i 2022 for en liten andel (0,7 prosent) av de gynekologiske tjenestene som var inkludert i fritt behandlingsvalg-ordningen, sammenlignet med de offentlige sykehusene. Fra 2022 til 2023 har det vært en vekst i disse tjenestene i de offentlige sykehusene på 8 prosent. Det illustrerer at sykehusene har økt sin egen kapasitet, sier helseministeren.
Hun bekrefter at ventetidene har økt siden 2017, men økningen har tiltatt i kjølvannet av pandemien.
– Derfor har regjeringen økt bevilgningene til sykehusene, og lagt frem flere konkrete grep for å redusere ventetider i ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan. For å snu utviklingen må vi både øke bevilgningene og organisere oss litt annerledes for å øke kapasiteten og frigjøre mer tid for fagfolk som kan brukes på pasientene, sier Kjerkol.
Helseministeren sier kvinnesykdommer har fått for lite oppmerksomhet.
– Regjeringen skal legge fram en kvinnehelsestrategi som skal fremme kvinnehelse og bidra til likeverdige helsetjenester, sier Kjerkol.