– Nå er vi inne i de månedene som hadde aller høyest prisvekst i fjor, så veksten er fremdeles høy.

Det sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24 mandag. Tirsdag morgen skal SSB legge frem ferske inflasjonstall for september.

På forhånd venter økonomene at prisveksten vil havne på 4 prosent i september, ifølge estimater innhentet av Bloomberg.

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgiftsendringer, er ventet å falle mer forsiktig til 6,1 prosent målt mot året før. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når de setter renten. Målet til sentralbanken er stabil inflasjon på rundt to prosent.

Nordea Markets’ sjeføkonom Kjetil Olsen. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / E24

– Vi tror på en liten oppsving ut året med en topp på 4,9 prosent i desember. Norges Bank ligger til sammenligning på 5,7 prosent i desember. Men det er stor usikkerhet rundt beregningene, sier Olsen, som trekker frem energiprisene som et av usikkerhetsmomentene.

I august steg prisene 4,8 prosent sammenlignet med et år tidligere, noe som var ned fra en prisvekst på 5,4 prosent i juli.

– Blir ikke billigere

Før tallslippet tror også Olsen at Norges Bank vil heve renten en gang til i desember, i likhet med det sentralbanken sa på sitt forrige rentemøte.

– Grunnen til at Norges Bank løftet sin renteprognose, er nettopp disse KPI-prognosene. Det er overveiende sannsynlighet for en heving til, men den er ikke hugget i stein. Kronekursen er på den andre siden av dette.

Ifølge Olsen ser man nå tydelige tegn til at rentene begynner å svi ordentlig for husholdningene.

– Man har fått seg en ordentlig karamell. For de lavest lønte er dette veldig tungt, sier han og understreker at prisene vil forbli høye også fremover.

– Prisveksten kommer ned etter hvert, men prisnivåene vil holde seg. Det blir ikke noe billigere å gå på restaurant neste år, forsikrer han.

– Treg prosess

Gisle James Natvik, professor ved BI, tror også at inflasjonen er på vei ned, sakte, men sikkert.

– Historiske studier viser at inflasjonsnedgang er veldig treg prosess. Det handler om at det er en del ringvirkninger, som at man forsøker å kompensere med lønnsvekst. Det er en tendens til at inflasjonen får et feste. Det viser alle empiriske studier, sier Natvik til E24.

– For forsiktige i starten

Professoren mener Norges Bank «sov» litt i starten av prisgaloppen.

– Norges Banks siste rentebane så for seg at renten skulle ligge høyt ganske lenge. Det høres mer realistisk ut. I etterpåklokskapens lys var de for forsiktige i starten. Rentene var ekstremt lave og folk hadde utrolig mye likviditet. Nå begynner rentene å bli ganske høye. Ikke i et historisk perspektiv, men gjeldsgraden er historisk høy. Nå må de være litt forsiktige igjen.

Natvik mener det burde vært tatt grep allerede midtveis i 2020, da man skjønte at det ikke kom til å bli noen global finanskrise som følge av pandemien.

– Hadde de tatt i mer i starten, så hadde man kanskje sluppet å holde seg på dette nivået så lenge som man nå kanskje ser for seg.