Rett før jul i 2018 opplevde Tone Tingvoll alle foreldres største mareritt, da sønnen Andreas (23) forsvant fra leiligheten sin i Tromsø.
Han ble funnet død i Skibotn den 7. januar 2019.
– Det ble konkludert med at han hadde tatt sitt eget liv, sier Tone, som forteller til iTromsø at sønnen hadde strevd en stund.
– Han var en følsom og oppegående fyr som møtte på alvorlige hindringer de siste årene på videregående og senere i arbeidslivet, sier hun.
Desperat leteaksjon
Siste gang hun så sønnen sin, var 7. desember.
– Vi ble enige om å møtes igjen 17. desember, jeg skulle hjelpe ham med å henge opp julegardiner.
Det ble ikke noe møte eller hjelp med julegardiner. I stedet ble det en desperat leteaksjon etter sønnen, som ingen fikk kontakt med.
– Vi la ut etterlysning på Facebook. Vi ringte rundt og kjørte på kryss og tvers av Troms og Finnmark for å lete etter ham, sier Tone.
Hun forteller at politiet skal ha funnet de siste,digitale sporene av Andreas den 16. desember – men at privatpersoner skal ha sett sønnen og bilen så sent som 23. desember.
– Det ble også funnet andre spor av ham fram til nyttårsaften, sier Tone.
Gikk i kampmodus
– Hvordan var det å få beskjed om at Andreas var funnet død?
– Det var ekstremt. Jeg vet ikke om det finnes ord for det, sier Tone.
Hun taklet følelsene ved å gå i «kampmodus»; hun måtte bruke sorgen til noe.
Dette «noe» ble Andreashjelpen, som Tone og mannen startet sommeren etter at Andreas var borte.
Den ideelle og frivillige foreningen, som har base i Tromsø, skal være et forum for selvmordsforebygging, og har ulike tilbud som foredrag, sorggrupper, kafé- og bålmøter.
Andreashjelpen er også sterkt inne i markeringen av Verdensdagen for selvmordsforebygging.
I 2023 ble verdensdagen markert med et syv dagers tettpakket program med blant annet fakkeltog «mot tabuer og økende selvmordstall», noe Andreashjelpen også har gjort tidligere år.
Mistet sønnen Andreas (23) for et år siden – arrangerte markering for bedre beredskap og større åpenhet rundt selvmord
En spesiell hilsen
Når iTromsø ringer Tone for å gjøre en intervjuavtale, er hun travelt opptatt med å skrive årsmelding for Andreashjelpen, som nå har vært i drift i over fire år.
– Vi har hatt så utrolig høy aktivitet i år, og vi har enda aktiviteter som vi prøver å rekke før nyttår, sier hun, noe heseblesende, over telefonen, før hun prøver seg på en oppramsing av alt de har gjort og alt de skal rekke.
Vi stopper henne i forsøket.
– Vi ringer fordi vi vil overbringe en spesiell hilsen til deg. Vi har fått e-post fra en person som skriver følgende:
«Jeg ønsker at Tone Tingvoll skal motta en julestjerne for hennes arbeid rundt selvmord og støttegruppe for etterlatte! Etter at Tone mistet sin sønn Andreas til selvmord har hun startet Andreashjelpen for å belyse temaet og for å kunne hjelpe andre i samme situasjon!
Det siste året har hun blant annet holdt «støttekafé» i Ishavskatedralen med jevne mellomrom og har stilt på torget med fakkeltog for selvmordsetterlatte! Tone er en jernkvinne og hennes pågangsmot er bemerkelsesverdig!».
Modig å nominere
– Oj, oj, oj. Nå ble jeg helt rørt, sier Tone, tydelig overrasket.
Enda mer overrasket blir hun da vi forteller hvem som har sendt inn forslaget.
– Hun er... hun var... en god venn av sønnen min. Jeg har ikke snakket med henne på lenge. Livet går jo videre for de unge, men ikke alle, huff, sier hun.
Tone rister på hodet.
– Tenk at dette kom akkurat i dag. At gode ting skjer, når jeg er dypt nede i denne sorgen, sier Tingvoll.
– Men det er modig å nominere noen også, utbryter hun.
– Å holde fram det gode og det medmenneskelige. Det er en enorm anerkjennelse, når man ellers føler at man kjemper mot vindmøller, sier Tone.
Hvem synes du fortjener ei julestjerne? Send oss ditt forslag
Boblen sprakk med Behn
– Du ønsker deg større åpenhet rundt temaer som ensomhet og livssmerter. Har det skjedd noe på disse årene, synes du?
– Absolutt. Det har jo vært kjempet og skrevet om i mange år, men det var kanskje med Ari Behn sitt dødsfall i 2019 at det kom på alles lepper. Tida var overmoden, da sprakk det, på en måte. Vi snakker faktisk om et av vår tids største folkehelseproblemer, sier hun alvorlig.
– Det er også spesielt i høytiden at alt av legekontor stenger og hele rammeverket forsvinner. Da er akuttmottakene det eneste alternativet, og det kan være nærmest umulig for mennesker med depresjon å få hjelp, dersom personalet mener at man «ikke er syk nok». Det er ingen akseptabel behandling av folk, sa hun.
– Ari Behn tok sitt eget liv på første juledag, og sønnen din forsvant rundt juletider. Du har sagt at jula er en ekstra vanskelig tid for mange, samtidig som rammeverket forsvinner. Hva mener du med det?
– Jula er jo bygget opp rundt alt det beste i oss mennesker. Vi skal være sammen og vise omsorg. Ta julesangene, for eksempel. De handler om å komme hjem til jul, om sønnen som kommer hjem til jul...
– Min sønn dro fra meg før jul. Fra meg, mammaen, fra familien sin, sier hun.
Traumetrigger
Tone mener at jula setter alt i sterk kontrast. Det gode mot det vonde. Det varme mot det kalde. Det rike mot det karrige. «Sorgen og gleden de vandrer til hope».
– Det er en følelsesmessig belastning, og veldig selvmotsigende, å være i sorg når alle er så glade. Og savnet og sorgen tar så mye tid og krefter, det er liksom ikke plass til noe mer. Det er det ingen som snakker om, sier Tone.
– Liker du jula?
– Nei. Jeg har nesten sluttet med jul. Jeg pynter ikke hjemme, men i år har jeg klart å henge opp julelys på verandaen. Jula for fem år siden satt jeg i en julepyntet stue og prøvde febrilsk å få kontakt med venner av Andreas, drosjesjåfører, politi og brøytemannskaper som kanskje visste eller hadde sett noe, sier hun.
Hun kaller jula en «traumetrigger».
– Det er det for mange, uten at de nødvendigvis har mistet noen. Det er en veldig emosjonell tid. Det er da vi tar oss tid til å være emosjonelle, og det er da det er viktig å følge opp nære relasjoner, sier Tone Tingvoll.
Trenger du noen å snakke med? Se oversikt over døgnåpne hjelpetelefoner og chattetjenester HER.