Kort oppsummert
Tromsø kommune presenterte i dag årsregnskapet, og rapporterer om alvorlige økonomiske problemer.
Kommunen rapporterer om et merforbruk på 259 millioner kroner i 2023, som skal skyldes overoptimistiske beregninger.
Som svar vil kommunen redusere antall stillinger, kutte utgiftsnivået og minimere reiseaktivitet og kursdeltakelse.
Økte utgifter er blant annet forårsaket av en aldrende befolkning, flyktningstrømmen fra Ukraina og miljøkrisen.
Denne rapporten markerer kommunens tap av økonomisk handlingsrom og understreker behovet for omstilling.
Tromsø kommune la i dag fram årsregnskapet.
Der kommer det fram at kommunen hadde et merforbruk på 259 millioner kroner i 2023. Det viser et negativt resultat på 3,67 prosent av driftsinntektene.
Pengeforbruket er større enn beregnet og finansinntektene lavere enn beregnet. Dette utgjør cirka 100 millioner kroner av det totale overforbruket.
«Det er gjort for optimistiske beregninger av renteutgifter og -inntekter, utbytte og avdrag», melder konstituert kommunedirektør Mari Enoksen Hult.
Halverer sparepengene
Det negative resultatet for 2023 må dekkes over disposisjonsfondet, altså kommunens sparebøsse. Fondet vil etter dette være på 72 millioner kroner, altså mer enn en halvering.
«Resultatet viser at Tromsø kommune er i en alvorlig økonomisk situasjon», skriver kommunedirektøren.
På grunn av disse tallene vil kommunen nå miste sitt «økonomiske handlingsrom».
Kortsiktig tiltak er å redusere cirka 100 årsverk og kutte utgiftsnivået med 100 millioner kroner, men det er bare i første omgang.
Tiltak som raskt iverksettes:
Som hovedregel tilsettes det ikke i vakante stillinger.
Utgifter til vikarer, overtid og ekstravakter skal begrenses til et minimum.
Reiseaktivitet og kursdeltakelse skal reduseres.
Av langsiktige tiltak skal utgiftsnivået ned ytterligere 400 millioner kroner i løpet av 2025 til 2028 – og i denne perioden skal det reduseres med 300 stillinger.
– Vi er en robust organisasjon som leverer tjenester av god kvalitet til innbyggerne. Til tross for dette har vi ikke klart å prioritere godt nok i forhold til de rammebetingelsene som gjelder. Vi har heller ikke kommet langt nok med å omstille kommuneorganisasjonen. Behovet for omstilling er erkjent, og vi har begynt å planlegge for det, men vi har så langt ikke klart å omsette dette i reell omstilling, sier konstituert kommunedirektør Mari Enoksen Hult i en pressemelding på kommunens nettside.
Resultatet forklares også med økte utgifter på grunn av aldrende befolkning, flyktningstrømmen fra Ukraina, samt geopolitiske forhold og klima- og miljøkrisen.