– Dette er viktig. Det handler om fremtida vår, sier Andreas Strømsnes (17).
Mandag morgen var elektrolinja på Ishavsbyen videregående skole på bytur. Klasserom var byttet ut med bank.
Denne skoleklassen fikk være først ut da Sparebank1 Nord-Norge og Ungt Entreprenørskap lanserte en helt ny måte å lære bort privatøkonomi.
Det var ikke hvem som helst som stilte som lærere for 17-åringene.
– Vi er bekymret for dere som er unge og som skal ut i voksenlivet. Veldig mange unge tar opp forbrukslån og det går ikke alltid bra. Ambisjonen vår er at vi skal lære dere det dere trenger når dere blir voksne, sa konsernsjef Liv Ulriksen i Sparebank1 Nord-Norge.
Påtroppende konsernsjef Hanne Karoline Kræmer stilte også opp som lærer og advarte 17-åringene mot å la seg friste av forbrukslån.
– I Norge har vi blant det høyeste forbruket i verden. Vi kjøper det vi har lyst til. Og vi låner penger til å kjøpe det vi vil ha. Hvis man ikke har råd til å betale dette lånet, risikerer man å havne i kategorien «betalingsudyktig». Da kan man få problemer den dagen man skal kjøpe bolig, sa Kræmer.
Send en muss til mordi
Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen dro fram en «mordi»-taktikk, som 17-åringene kan gjøre lurt i å teste. Men dagens ungdom kan likevel ikke forvente at mamma eller pappa stiller opp.
– Hva svarer du hvis moren din sender ei melding? Jo, du bør svare: «Muss, muss, glad i deg». For sjansen er stor for at du om noen år vil være avhengig av foreldrene dine dersom du skal inn på boligmarkedet. I dag får 50 prosent av de som kjøper bolig hjelp fra foreldrene. Og det kommer til å bli vanskeligere i årene fremover, sier Eliassen.
Flere familier har fått det såpass mye mer økonomisk tøft at banken nå ser en ny utvikling.
– Vi opplever ofte at foreldre ønsker å hjelpe barna med å kjøpe bolig. Men det som er helt nytt er at vi har måttet gi beskjed til flere foreldre om at de faktisk ikke er i posisjon til å kunne hjelpe. De har ikke god nok økonomi til det, sier Eliassen.
Kutt i Monster-forbruket
Det betyr at ungdom som drømmer om å eie en egen bolig i større grad må ta ansvar selv.
– Hvis du fortsetter å drikke to bokser Monster om dagen til du er 25 år, så vil du kanskje slite når du skal forsøke å komme deg inn på boligmarkedet. Men hvis du fra i morgen bare drikker én boks, og så sparer du det andre beløpet til bolig, så vil det sannsynligvis gjøre at du står mye sterkere når du ber om lån. For én ting er sikkert: Det blir vanskeligere for hver dag som går, sier Eliassen.
Mer rester på middagsbordet
17-åringene Thomas Hansen, Dennis Kristoffersen, Andreas Strømsnes og Martin Thoresen bor alle hjemme hos foreldrene sine og drømmer alle om å kunne eie sin egen bolig en vakker dag. De merker at det har blitt økonomisk trangere hjemme.
– Vi har fått beskjed om å bli flinkere til å spise opp maten og vi spiser mer restemat. Vi får heller ikke så mye i ukepenger som vi har fått tidligere og får heller ikke mer hvis vi ber om det, sier Strømsnes.
På skolen hjelper de hverandre hvis noen i vennegjengen ikke har penger på konto til å kjøpe lunsj.
– Vi merker det ikke så mye på «junk»-varer som vi kjøper. De mindre tingene, som å gå på kino eller spise på Burger King, det betaler vi for selv, sier Dennis Kristoffersen, som har to ekstrajobber i tillegg til skolen.
– Men en crispy chicken på Burger King har blitt sykt dyr. Den kostet 25 kroner for ett år siden. Nå koster den 39, sier Thomas Hansen.
Har utviklet budsjett-verktøy
For å gi 17-åringene en mest mulig realistisk opplevelse av hvordan man håndterer sin privatøkonomi, så har Sparebank1 Nord-Norge og Midt-Norge og Ungt Entreprenørskap gått sammen om å lage et nytt verktøy: En budsjettkalkulator.
Elevene fikk gå inn på ei nettside der de måtte fylle inn forventet nybegynnerlønn, hvor mye de betaler i husleie og hva de har lyst å spare til. Slik fikk de satt opp sitt eget budsjett. Dette verktøyet skal nå tilbys til 17-åringer ikke bare i nord, men i hele landet.
– Det viktigste er hvordan du styrer din egen økonomi. Det er mye viktigere enn å ha høy inntekt, for selv de med høy inntekt kan styre økonomien dårlig, forklarer forbrukerøkonom Eliassen.
Står om liv og helse
Hun har tidligere fortalt hvordan det å slite med økonomien kan være svært belastende for psykisk helse.
– Av alle ting jeg gjør, så er dette det aller viktigste. Jeg føler at det står om liv og helse, sier Eliassen og legger til:
– En undersøkelse blant 17-åringer fra i fjor viste at mange tror at boliglån er dyrere enn forbrukslån. Vi ser inkassosaker øker. Snittbeløpet som går til inkasso er bare på 500–600 kroner. Det viser at mange ikke har kunnskaper om konsekvensene av å ta opp lån. De tar lett på det. Men det kan få konsekvenser de vil merke lenge i livet, sier Eliassen.
Tross det alvorlige bakteppet ser ikke 17-åringene helt mørkt på fremtiden.
– Jeg må nok erfare på den harde måten, innrømmer Dennis Kristoffersen og fortsetter:
– Det er slik man lærer best og det er litt vanskelig å vite hva man skal gjøre uten å erfare det.
Guttegjengen satt likevel stor pris på det nye budsjettverktøyet og undervisningen de fikk i banken.
– Det er viktig og lærerikt. Det er også kjempefint at de setter av god tid til dette. Vanligvis blir det bare satt på en film, og da sovner vi bare av, sier Andreas Strømsnes.
Thomas Hansen ble i alle fall inspirert til å sette sparing høyt på prioriteringslista.
– Når jeg blir lærling skal jeg «makse» BSU-en og spare et par tusen i tillegg.