Under øvelsen skulle en ny mobil renseenhet brukes for å rense personer berørt av et tenkt utslipp fra et reaktordrevet fartøy.
– Det viktigste folk må vite om dette er at det er viktig å få av klærne og dusje for å begrense effektene av radioaktiv forurensing, sier distriktssjef for Troms Sivilforsvar, Jørgen Mauno Johansen.
– Kan alltids lære mer
Bakgrunnen for øvelsen er den nye mobile renseenheten som kom i 2021. Her skulle det øves på hvordan den brukes om det skulle bli nødvendig.
– En by som Tromsø burde ha en slik stasjon, så det er bra at vi har fått den nå. Både eget behov for å trene og viktigheten av å trene sammen var årsaken initiativet om samøvelsen med nødetatene i byen kom, sier Johansen.
Øvelsen skulle hjelpe med å øke både den teoretiske og praktiske kunnskapen i slike situasjoner.
– Hvordan var kunnskapen før denne øvelsen?
– Jeg kan bare svare for oss i Troms Sivilforsvar, og våre mannskaper har god kompetanse på sine ansvarsområder innenfor dette fagfeltet. Men vi kan alltids lære mer, og det aller viktigste er at vi får til et godt samarbeid med de andre aktørene som også har viktige roller på et slikt skadested, sier han.
En realistisk situasjon
Scenariet det ble øvd på bydde på en rekke ulike utfordringer.
– Vi har noen som er skadet og ikke kan gå, noen er bevisstløs, andre har ingen problemer annet enn at de er kontaminert. Det er også folk som ikke får noe utslag på testene, som kan gå rett videre til videre legehjelp om det skulle være nødvendig, forteller Johansen.
Han beskriver scenariet som svært realistisk.
– Var ikke så kaldt
En av markørene som deltok i øvelsen var Julie Lambela. Hun er medlem av Sivilforsvaret og måtte stille opp da hun fikk innkallingen.
– Det gikk helt greit å gå gjennom de forskjellige stasjonene, sier hun.
– Var det like kaldt som forventet?
– Det var faktisk ikke veldig kaldt. Jeg ble jo dusjet med varmt vann så det var lett å holde varmen, sier hun.
Flere soner
Distriktssjef Johnny Aslaksen i Hordaland Sivilforsvar forteller at skadestedet er delt inn i tre soner: En «hot-zone» som er utslippsområdet, en «warm-zone» for sortering og dekontamineringsarbeid og en «cold-zone», et kontrollert og verifisert ikke-kontaminert område.
– I virkeligheten kan området fort være mye større, med mange flere mennesker. Vi har valgt å ha det litt mindre slik at folk rolig og kontrollert kan lære seg hvordan dette håndteres på rett måte, sier han.
Stilte opp med instrumentene
For å ha det rette utstyret for å fange opp stråling, deltok Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) på øvelsen.
– Vi har hatt opplæring av Brann og redning, slik at de har lært seg hva som skal gjøres i en slik situasjon, og latt dem låne utstyr til dette, sier seksjonssjef for DSA nord, Inger Margrethe Eikelmann.
– Vi syns det er fint å kunne være her med våre instrumenter. Vi har også gått rundt område med andre instrumenter og målt luften her på Mandelasletta. Vi har klart å fange opp litt stråling i luften, men ikke noen alvorlige resultater har kommet inn, forteller hun.