Marinarkeolog Thomas Richardsen Hansen er aktiv dykker, og har gjennom 333 dykk på vrakområdet både sett og hentet opp flere gjenstander. Gjenstandene, blant annet musikkinstrumenter og uniformer, har Hansen restaurert og lånt til Tirpitzmuseet i Kåfjord.
– Her blir gjenstandene utstilt, slik at alle kan få beskue dem og lære mer om historien. Dersom gjenstandene fortsatt hadde ligget på havets bunn hadde ingen sett dem, og de ville blitt ødelagt som følge av årenes løp, sier Hansen.
Dykkerprotest mot Tirpitz-fredning
70 år for sent
Hansen mener det er uforståelig at vrakrestene skal fredes 70 år etter at skipet ble senket. Vraket ble hogget opp mellom 1949 og 1957, og ble deretter solgt som skrap.
– Det er galskap å frede det som er igjen. Skipet burde blitt fredet like etter senkingen hvis det var så viktig, mener Hansen.
Han har selv besvart høringsforslaget, og startet en underskriftskampanje mot fredningen. Han har på kort tid samlet inn om lag 200 underskrifter.
– Hvem skal hente opp, restaurere og bevare krigshistorien dersom vi ikke lengre får lov til å dykke på området? Resultatet av en slik fredning vil være at gjenstander forsvinner, og at ingen noen gang vil få se dem, sier Hansen.
Sjekk denne historiske bunkeroppdagelsen
– På tide
Ivar Nesse-Aarrestad, seniorrådgiver på seksjon for arkeologiske kulturminner, sier at Riksantikvaren ønsker å frede området fordi "Tirpitz" var et viktig skip og en maktfaktor under andre verdenskrig.
- Det ble ikke på noen måte speilet i behandlingen hun fikk under krigen, sier Nesse-Arrestad.
– Vi er fullstendig klar over at vraket er hogget opp, men vi vet også at det er rester av mennesker i området, og ut fra tips vi får vet vi at det tas mange gjenstander som tilhører de omkomne, eller effekter som kan knyttes til mennesker, sier Nesse-Aarrestad.
– Flere dykkere har hentet opp gjenstander for å restaurere dem og låne de ut til ulike museer. Er ikke det en bedre måte å bevare historien på for fremtiden?
– Det er vanskelig å si hva som er best å gjøre. I første rekke tenker vi nå at man må ha respekt for de omkomne. Under opphoggingen hadde man ikke det, og dette med respekt for omkomne er noe vi ønsker å sette lys på i en fredningssak.
Slik ble Tirpitz-senkingen markert
– Dersom man ønsket å ha respekt for de omkomne kommer vel denne fredningen 70 år for sent?
– Det er et godt poeng, og den kommer nok 70 år for sent, men nå er det en gang slik det er. Nå er det et politisk ønske at vi ser på krigens kulturminner og hvordan de blir forvaltet. Etter så lang tid er det nok på tide, mener Nesse-Aarrestad.