I 2007 klarte ikke kroppen til Hjemvoll mer og hun falt sammen under et bryllup hjemme i Vesterålen. Hun hadde da vært hjerte- og nyresyk i flere år, og samtidig arbeidet hun som direktør for to hoteller - et i Tromsø og et i Harstad. Da hun etter fire dager våknet på Universitetssykehuset Nord-Norge var hjertekapasiteten 20 prosent av normalen, og hun hadde fått implantert hjertestarter. I årene etter har hun ifølge VG opplevd både oppturer og nedturer.

- Jeg skulle bytte hjertestarteren i oktober i fjor ved Ullevål sykehus, men under operasjonen ble en av hjerteklaffene skadet, og det var ikke mulig å gjøre noe.

Hun forteller at hun etter kollapsen arbeidet fram til februar, men da sa det nok en gang stopp.

- Geir Heggelund, hjertelegen min, tok meg da ut i full sykemelding, og forklarte da at om jeg ville leve, så var veien videre transplantasjon, forteller hun.

Tilbake i jobb

I juni var det tid for hjertetransplantasjon og dobbel nyretransplantasjon. Hjemvoll har siden brukt tiden på å komme seg tilbake på beina med hard trening. Hun har attpåtil sprunget KK-mila i Oslo i høst.

-  Nå er jeg i kjempeform. Jeg har nesten gått 3 mil i jula, så jeg har ikke ligget på latsiden, sier hun spøkefullt.

Hun forteller videre at det er utrolig godt å være tilbake i jobb.

- Det er helt fantastisk. Jeg begynte med 25 prosent stilling i november, men gikk opp til 50 prosent i desember. Målet er å være tilbake i 100 prosent i februar neste år. Det er utrolig deilig å få bruke hodet igjen, forklarer hun.

Ifølge Hjemvoll er det mye spennende som skjer i hotellverdenen i Tromsø akkurat nå, og hun nyter hvert sekund på jobb.

- Nå skal vi sette hotellet på kartet, sier hun.

- Kan du si noe om prosjektene du jobber med?

- Nei, noen hemmeligheter må jeg jo ha, svarer hun og ler.

Fokus på det gode

Etter operasjonen har Hjemvoll blitt tett oppfulgt av både UNN og Ullevål sykehus.

- I november måtte jeg ned for å ta nyrebiopsi fordi de fryktet at noe var galt, og da tok de også hjertebiopsi. Jeg går også til oppfølgning annenhver uke på UNN, opplyser hun.

Hun medgir at det å stadig bli påminnet om at ting ikke nødvendigvis er som det skal, selv etter operasjonen, er vanskelig.

- Det medfølger litt irritasjon og litt frustrasjon, men jeg fokuserer ikke så veldig på det. Å bruke tiden min på det er destruktivt, jeg tar det heller som det kommer, forklarer hun og fortsetter:

- Jeg vil heller nyte hver dag og hvert sekund av året som kommer.

- Også har jeg selvfølgelig som nyttårsforsett å fortsette å trene, tilføyer hun raskt.