Nylig forsvarte han avhandlingen «Hva kjennetegner matematisk kreativitet? En empirisk og teoretisk undersøkelse av matematisk kreativitet», der han har testet over 300 elever i mattefaget.

Noe av utgangspunktet til Haavold, som har undervist i videregående skole, var spørsmålet om elever som er gode i matte lykkes bare fordi de er gode til å følge formler og husker godt.

I tre dybdeintervjuer med elever som er spesielt flinke i matte, fant Haavold ut at elevene løser oppgaver ved overfladisk bruk av metoder og i liten grad viser fleksibilitet i oppgaveløsningen. Dermed konkluderer forskeren med at god måloppnåelse i matematikk i skolen ikke nødvendigvis henger sammen med god matematisk kreativitet.

I den videre testingen av et stort antall elever på ungdomsskolen og videregående skole, kom Haavold frem til at videregåendeelevene var mer kreative i matte enn ungdomsskoleelevene.

I avhandlingen konkluderer han med at trening og erfaring gir større spillerom for kreative løsninger, og at mattekunnskap ikke er tilstrekkelig for god matematisk kreativitet. Motivasjon og interesse for faget trekkes frem som viktige faktorer.

UiT skriver på nettsiden sin at resultatet av Haavolds forskning kan bidra til å forbedre matteundervisningen i skolen, ved at sammenhengen mellom matematisk kreativitet og måloppnåelse i skolen blir tydeligere.