Norges nest største bank ser at flere velger avdragsfrihet enn før, altså at man kun betaler renter på boliglånet en periode. Men julegaver som begrunnelse, det er nytt.
Forrige uke kom det inn 176 henvendelser om avdragsfrihet. Av disse er rundt 20 begrunnet i kjøp av julegaver.
– Det er et bilde vi ikke har sett før. Julegave-handlingen starter nå for fullt med Black Week og Black Friday som ofte er startskuddet på innkjøp til jul. De som søker om avdragsfrihet og er innenfor en belåningsgrad på 60 prosent vil normalt få søknadene innfridd, sier kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea.
– For de som har lån for over 60 prosent av boligverdien da?
– Når du ligger over 60 prosent går det på unntakskvotene vi har, og de bruker vi ofte til andre type situasjoner, som dødsfall, skilsmisse, permittering og hensikten å hjelpe folk i en anstrengt periode. Så kan det hende ting henger sammen og. Det å kunne ha en økonomi i en juletid er noe som er del av et større bilde. Det er ikke nødvendig at vi behandler forespørsler om julegaver som noe for seg.
Nordmenn kommer i år til å bruke 23.688 kroner i snitt hver på mat, drikke og julegaver, har NHO Service og Handel tidligere opplyst til NTB. I desember alene er prislappen rundt 12.500 kroner.
Det er en liten nedgang fra i fjor.
– Gir dere råd om at man heller kan velge litt rimeligere julegaver?
– Det er en del av samtalene vi har med kundene. Mange som er i en anstrengt situasjon, har noe å gå på. Mye kan gjøres ved å se gjennom økonomi, abonnementer, det er alltid utgiftsposter man ikke er bevisst på.
– Ta kontakt, det er mye lettere å hjelpe tidlig. Litt som legen, det er veldig sjelden det lønner seg å vente lenge hvis du har oppdaget at du har et problem.
– Staten kan være julenisse i år
At folk gruer seg til årets julehandel, det tror økonom Jan Ludvig Andreassen i EikaGruppen gjerne på:
– Når Norges Bank snakker om at 98 prosent klarer rentehevingene, er det tross alt over 100.000 som ikke gjør det.
– Det er en tøff prosess. Og etter mitt syn, helt unødvendig, sier han.
For makroøkonomen mener nemlig at staten bør bruke langt mer av oljepengene og gi til de som trenger penger. Enten via lavere matmoms eller å gjøre barnehagen billigere allerede nå.
– Staten kan være julenisse i år. Det gjør ingen skade å overføre 10–15 milliarder til husholdningene. Inflasjonspresset skyldes i stor grad forfengelighetsprosjektene til politikerne, sier han, og nevner i fleng:
– Regjeringskvartalet, diverse kulturbygg, og samferdselsprosjekter der ingen kunne tru at nokon kunne bu.
– 23.000 skal vi bruke på julehandelen, har vi ikke godt av å kutte litt ned?
– Jo vi er overvektige og trener for lite, men ærlig talt vi skal jo leve da. Vi kan jo bruke oljeformuen på noe ufornuftig.
– Eneste som tjener på avdragsfrihet, er banken
Endre Jo Reite i BN Bank sier de ikke har hørt om julegaver som begrunnelse for at deres kunder vil ha avdragsfrihet.
Men at det store rentepresset ennå ikke har skylt over norske hus, det er han sikker på:
– Etter et eventuelt rentehopp i desember, er det fire måneder til det får full effekt på økonomien til folk. Vi må passe på å gi avdragsfrihet som er til hjelp, og ikke uten rådgivning, for den eneste som tjener på avdragsfrihet, det er jo banken.
Mest sannsynlig sparer de mer på å utfordre banken på rente enn avdragsfrihet, forteller han.
– 23.000 for julehandel, er ikke det mye?
– De undersøkelsene må man ta med en klype salt. Det viktigste er å planlegge godt og i alle fall ikke falle for fristelsen for å føle på press ved å normalisere massivt forbruk, ved å si at det vanlige er å gi så og så mye. Folk må tenke på den store kostnadene du får ved å skyve regninger foran deg. Vi frykter at mange kommer tilbake til oss i januar/februar og ønsker å øke boliglån for å dekke regninger og kreditter.