Mediehuset iTromsø fortsatte egentlig 2023 der året før slapp: Litt seigt, både med tanke på trafikk-, leser- og abonnementsutvikling. Dette skulle imidlertid endre seg dramatisk ved inngangen til sommeren. En bratt og solid vekst innenfor de nevnte områdene førte mediehuset inn i en gledelig utvikling som varte gjennom hele høsten og ga oss et meget godt utgangspunkt når årsskiftet kom.
Redaksjonelt var «Byen vår»-satsingen vår, med over 100 saker om økonomiske og sosiale forskjeller i Tromsø, en stor suksess. Satsingen strakte seg gjennom året fram til over kommunevalget, og ble retningsgivende for de journalistiske prioriteringene våre – og bidro til sette dagsorden i den lokale valgkampen.
Satsingen, som må betegnes som den største redaksjonelle satsingen i avisens nyere historie, ble svært godt mottatt i lokalsamfunnet. Prosjektet bidro også til et stort faglig løft for redaksjonen, i form av ny kunnskap og innsikt samt bruk av nye journalistiske metoder og presentasjonsformer.
Og ikke minst førte prosjektet til et tett og godt samarbeid mot et felles mål i hele redaksjonen. At det i tillegg resulterte i flere journalistiske priser, ga oss bare ytterligere troen på hvor viktig denne måten å jobbe på er.
Fakta om Mediehuset iTromsø:
Samlet opplag: 8 423
Utgiversted: Tromsø
Daglige lesere totalt: 29 200
Daglige lesere på nett: 25 200
Daglige lesere på mobil: 21 500
Papirutgave: Mandag-lørdag (6 dager/uke)
Redaksjonelle årsverk: 22
Antall sider produsert: 8 500
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 75/25
Antall lederartikler: 150
Antall kommentarer: 100
Antall leserinnlegg på nett: 1 000
Antall refuserte leserinnlegg: 200
Antall gjestekommentarer: 80
Mål og prioriteringer:
Et overordnet redaksjonelt mål for iTromsø er å gi leserne våre et best mulig grunnlag for å ta gode og informerte valg. Det gjør vi gjennom å avdekke saker av betydning for lesernes liv i lokalsamfunnet.
Vi skal rapportere, analysere, kommentere og legge til rette for offentlig debatt om hva som skjer i Tromsø, men vi må også sørge for «balanse» gjennom å gi stort rom for rein underholdning og moro.
Derfor har vi som uttalt mål om å levere grundig, viktig og underholdende journalistikk for tromsøfolk.
iTromsø har de siste årene satset stort på «datastøttet journalistikk». Til tross for at vi er en relativt liten avis, i en by med to konkurrerende aviser, har vi etablert et eget «databord». Her jobber journalister og redaksjonell datautvikler sammen om datastyrte prosjekter, inkludert bruk av kunstig intelligens (KI). I særlig grad jobber iTromsø å med å utvikle journalistiske verktøy ved hjelp av KI, verktøy som enten kan gi journalistene svar på spørsmål vi ellers ikke hadde fått, eller verktøy som i stor grad kan effektivisere journalistiske prosesser.
Flere av funnene og prosjektene våre er delt med andre samarbeidende mediehus, både lokale og nasjonale.
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens inntok journalistikken for fullt i 2023, og også iTromsø har utforsket de svært spennende mulighetene dette gir.
Gjennom 2023 utviklet iTromsø et KI-styrt verktøy i samarbeid med datagiganten IBM og deres partnere, en «byggebot» som analyserer byggesaksjournaler og rangerer og oppsummerer dokumenter etter forventet nyhetsverdi. Dette prosjektet er faktisk det første utviklet på IBMs nye dataplattform for kunstig intelligens – Watson X – og resulterte i at iTromsø ble invitert til – og deltok på – en lang rekke europeiske KI-konferanser høsten 2023.
Byggeboten – eller Djinn som den nå heter – har styrket vår lokaljournalistikk innen byutvikling. Den ble i løpet av sommeren/høsten implementert som et verktøy som naturlig inngår i redaksjonens daglige arbeidsrutiner. Høsten og vinteren 2023 ble det bestemt at Djinn skulle oppskaleres, slik at samtlige mediehus i Polaris kunne ta det bruk. Dette skjer på nyåret 2024.
iTromsø har i arbeidet med KI og datastøttet journalistikk knyttet kontakter til, og samarbeidet med, en rekke eksterne aktører, både kommersielle selskap, forskningsinstitusjoner og andre (ikke-konkurrerende) medieaktører. Vi har samarbeid, deling og felles utvikling som utgangspunkt for både nåværende og fremtidig arbeid med KI.
En av våre medarbeidere og pådrivere i dette arbeidet, redaktør Rune Ytreberg, er for øvrig medlem av konsernets styringsgruppe for KI.
Podkast
iTromsø-podkasten «Feedback med Egon», er en podkast om musikk, der Egon Holstad inviterer gjester fra musikkbransjen til samtale om alle aspekter ved musikk – referanser, erfaringer, historier og anekdoter. Podkasten startet opp november 2022, og utviklet seg i løpet av 2023 til å bli landets største musikkpodkast.
Podkasten retter seg mot et nasjonalt publikum, der en ny episode slippes annenhver uke. Totalt ble det lagt ut 20 episoder i 2023 med ulike artister og musikkinteresserte personligheter. Tilbakemeldingene er meget gode, og vi mener vi med «Feedback med Egon» har fylt et vakuum i det norske medielandskapet. Den slippes ny episode annenhver uke.
Høsten 2023 startet vi også en ny podkast. I september lanserte Sporten «Tromsøball», som i særlig grad omhandler Tromsø IL. Podkasten har blitt tatt godt imot i et nær sagt overmettet podkastunivers, med stadig høyere lyttertall.
«Tromsøball» er – og skal være – som et aktualitetsmagasin, altså en podkast som går i dybden av svært aktuelle problemstillinger i forkant og etterkant av kamper, samt større hendelser som involverer TILs spillere, trenere og støtteapparat.
I snitt kommer «Tromsøball» ut med ca. én episode i uka.
Avisens samfunnsrolle
Med noen spesifikke unntak, er iTromsø en lokalavis for tromsøfolk. Det betyr at vårt kjernepublikum bor i Tromsø kommune, og at nærmest alt av nyhetsstoffet vårt er forankret her. Samtidig er vi ikke alene i byen. iTromsø er i størrelse en klar «nr. 2-avis», med landsdelens største mediehus som konkurrent.
De siste par årene har vi, som følge av den utfordrerposisjonen vi har, gjort et bevisst valg om i større grad å dreie fokuset vårt mot det vi kan karakterisere som «unike» saker. Skal vi sørge for ytterligere vekst, må iTromsø fremstå som et klart alternativ – altså som et mediehus med saker man ikke finner i andre medier.
Satsingen på ulike former for datastøttet journalistikk og prosjekter som Byen vår er i så måte en del av slik strategi. Dette betyr selvfølgelig ikke at vi ikke dekker saker som vi vet, eller har grunn til å tro, at konkurrerende medier også er på. «Breaking» er minst like viktig for oss som tidligere, ja, hendelsesnyheter er jo selve pulsen til enhver dagsavis. Derfor har vi også jobbet, og jobber fortsatt, for å bedre og optimalisere «rykke-rutinene» våre, i tillegg til å utvikle verktøy som gjør oss i bedre i stand til å motta og kunne håndtere akutte hendelser i vårt nærområde.
Det viktigste redaksjonelle prosjektet vårt i 2023 var som nevnt prosjektet «Byen vår». Fra høsten 2022 og til høsten 2023 undersøkte iTromsø systematisk de økonomiske og sosiale forskjellene i Tromsøs bydeler. Mer enn 30 journalister, fotografer, utviklere, redaktører, analytikere og designere bidro til at vi i perioden produserte over 100 saker knyttet til prosjektet, der vi spesielt gransket levekår knyttet til bolig, skole, arbeid, inntekt, befolkningssammensetning og kommunens tilbud til de som faller utenfor. Alt i kommunens ulike bydeler og bygder. Samlet hadde artiklene ca. 350.000 sidevisninger og generert rundt 250 abonnementssalg i 2023.
Utgangspunktet vårt var et tidligere tilsvarende prosjekt i Fædrelandsvennen. Vi supplerte imidlertid deres metode med mer data, slik at vi på en enda mer detaljert og inngående måte enn noen lokalavis har gjort før, kunne granske forskjellene både internt i de ulike bydelene og mellom bydelene. Granskningen inkluderte innhenting av en rekke offentlige datasett, som Eiendomsregisteret, skattelistene og kjøretøyregisteret, samt SSBs levekårsundersøkelser og en rekke innsynsbegjæringer til Tromsø kommune.
At «Byen vår»-prosjektet strakte seg over kommunevalget, var selvfølgelig ikke tilfeldig. Gjennom prosjektet brukte vi mye ressurser på å få vanlige tromsøfolk i tale, for å kunne dele deres tanker om egen virkelighet og hvilke synspunkter de hadde på våre funn.
Det manglet imidlertid ikke på politiske reaksjoner ettersom reportasjene ble publisert. Og når valget nærmet seg, ble Forskjells-Tromsø et helt naturlig tema for lokalpolitikerne å diskutere og problematisere. Av konkrete resultater kan nevnes politisk vedtak om å styrke arbeidet i drabantbyen Stakkevollan, som sliter med mange utfordringer, og nedsettelsen av et kommunalt utvalg som skal bidra til «fellesskap og sosial utjevning».
Som en del av prosjektet, i forkant av høstens valg, gjennomførte iTromsø tre direktesendte folkemøter i ulike bydeler, tre spørreundersøkelser knyttet til tromsøfolks økonomi og oppfattelse av økonomiske situasjon, tre valgmålinger og én politikerutspørring utformet som en webdokumentar. I valgkampen publiserte vi dessuten en lokal «valgomat», der leserne digitalt kunne sjekke hvilke lokalpolitikere de var mest enige med.
Vi tror datadrevet journalistikk, som kobler nasjonale og lokale data, er viktig for hverdagsgravingen. Det har styrket iTromsøs posisjon i lokalsamfunnet, der avisa er blitt en stemme for de mange som faller utenfor.
Det er grunn til å understreke at «Byen vår» på ingen måte er avsluttet, men blir tvert om også i 2024 ett av iTromsøs aller viktigste redaksjonelle prosjekter.
Fødeavdelingen på UNN
Sommeren og høsten 2023 jobbet iTromsø med en lengre serie om kritikkverdige forhold ved fødeavdelingen til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
På fødeavdelingen i Tromsø er det fire fødestuer, der man normalt tar imot mellom ett og tre barn per dag. Den siste uken i juli 2023, kom det imidlertid hele 39 barn på én og samme uke – altså langt mer enn avdelingen i utgangspunktet er bygd for og har kapasitet til å ta imot.
I intervjuer med iTromsø fortalte kvinner om at de måtte føde på pauserom uten smertelindring, om å ligge i aktiv fødsel alene, livredde, om jordmødre som sprang i gangene, om hylene fra rom. Den prekære situasjonen ved fødeavdeling gjennom sommerens ferieavvikling førte til en rekke saker, der flere ønsket å uttale seg offentlig om sine erfaringer fra fødeavdelingen.
Blant disse var også Renate og Anders, som i dyp sorg fortalte om lille Erik som denne sommeren døde i mors mage under eller like før fødsel. Selv om iTromsø ikke fikk innsyn i det påfølgende varselet til Helsetilsynet, fikk vi gjennom arbeid opp mot aktørene dokumentasjon på det konkrete hendelsesforløpet.
Gjennom innhenting av datagrunnlag knyttet til bemanning, antall fødsler, budsjett og fravær ved avdelingen i 2023, samt innsynskrav og en rekke intervjuer, kunne iTromsø avdekke hvordan nedprioriteringen av fødsels- og barselomsorgen i Norge påvirker både kommende og pågående liv.
Sakskomplekset fikk stor nasjonal oppmerksomhet, der også Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i valgkampen ble konfrontert med forholdene ved UNNs fødeavdeling.
Mottatte priser
Dataskup-prisen 2023
iTromsø mottok sammen med Fædrelandsvennen Dataskup-prisen for liten redaksjon med serien «Byen vår» – et prosjekt der mediehusene gjennom 2023 undersøkte sosiale og økonomiske forskjeller i henholdsvis Tromsø og Kristiansand.
I juryens begrunnelse for tildelingen heter det:
«Fantastisk bruk av demografisk data, som gir et liv til lokalsamfunnet. Redaksjonen har utviklet egne dataverktøy og kobler stadig data til virkeligheten.»
Svarte Natta-prisen 2023
iTromsø mottok også hovedprisen ved årets Svarte Natta-konferanse med prosjektet «Byen vår».
I juryens begrunnelse for tildelingen heter det blant annet:
«Dette krevende graveprosjektet har vært et omfattende og innflytelsesrikt arbeid som har satt dype spor i lokalsamfunnet og politikken i byen. Ved å anvende innovative datajournalistiske metoder har redaksjonen avdekket og dokumentert økende sosiale og økonomiske forskjeller og hvor det på vanlige folks liv. Dette har ikke bare ført til en betydelig mengde sidevisninger og engasjement fra lesere, men også til konkrete politiske tiltak og endringer».
Prosjektskarven 2023
For serien «Byen vår» fikk iTromsø også Prosjektskarven-prisen, som deles ut av NJ Nord for publiseringer som inneholder mer enn ett enkeltstående verk.
I juryens begrunnelse for tildelingen heter det blant annet:
«I den travle journalistiske hverdagen dominerer enkelthendelser og enkeltsaker, og vi overlater mye til ettertiden å beskrive sammenheng, utviklingstrekk og dypere samfunnsendringer.
Lokale og sentrale myndigheter – politikere – blir også hengende bakpå.
Vinneren av Prosjektskarven viser at lokale medier med begrensede ressurser kan beskrive og dokumentere grunnleggende lokale samfunnsendringer, kan involvere opinionen, og bidra til at myndigheter på forskjellig nivå drøfter og kan iverksette tiltak.
Forskjells-Norge har vært tema lenge. Ved datadrevet journalistikk, ved samtaler med berørte, folkemøter og statistikk koblet til geografi er «Forskjells-Tromsø» dokumentert. Ulike levekår, betalingsproblemer, et råttent boligmarked og alenemødres og pensjonisters situasjon er konkretisert; berørte har stått fram.
Et 70-talls reportasjer over ett års tid har påvirket opinion og politikk. At ideen er hentet fra en søsteravis i sør, gjør ingen forskjell.
Gjennom prosjektet «Byen vår» utfører iTromsø sitt samfunnsoppdrag på utmerket vis.»
Ungskarven
iTromsø-journalist Louise Holst Andersen (28) fikk årets Ungskarven-pris, som deles ut av NJ Nord til et NJ-medlem under 30 år som har utmerket seg med sitt journalistiske virke i Nord-Norge i prisperioden. Andersen kommer fra Danmark og startet som journalist i iTromsø høsten 2022.
I juryens begrunnelse for tildelingen heter det blant annet:
«Årets Ungskarv har gjort et solid journalistisk arbeid, både med tanke på metodene vedkommende har benyttet seg av og historiene som er blitt fortalt gjennom gode reportasjer.
Å starte karrieren som gravejournalistikk er det nok de færreste som gjør. Men nøysomt arbeid gir resultater. Vedkommende har vært stor bidragsyter i redaksjonen, men også til leserne. Ja, det er snakk om en avisjournalist. Vinneren har levert solide bidrag til et meget ambisiøst prosjekt som har resultert i rundt 70 artikler i løpet av et år.»
Avgitte priser
Årets tromsøværing 2023
iTromsøs lesere valgte i desember å stemme fram TIL-trener Gaute Helstrup til Årets tromsøværing 2023. 47-åringen fra Kroken sørget sammen med resten av klubbens A-lag og en rekke støttespillere for en oppsiktsvekkende god sesong, og TIL-publikummet fikk endelig kjenne på en entusiasme man måtte mange år tilbake for å minnes.
(At Helstrup kun noen dager etter kåringen valgte å slutte i TIL for å bli hjelpetrener hos rivalen Bodø/Glimt – ja, det er en annen historie …)
Årets idrettsutøver 2023
Syklisten Andreas Leknessund fra Tromsø kan se tilbake på et innholdsrikt 2023. 24-åringen holdt blant annet den rosa ledertrøyen i fem dager i Giro d`Italia, et av verdens virkelig store sykkelritt, og tangerte med det den beste norske prestasjonen i et Grand Tour-ritt.
Prestasjonene førte til at iTromsø kåret han til årets idrettsutøver, for øvrig for tredje gang.
Poesicup 2023
For femte gang var iTromsø medarrangør av en litteraturcup sammen med litteraturfestivalen Ordkalotten. Mens konkurransedeltakerne tidligere har konkurrert om å skrive den beste novellen, var årets versjon en poesikonkurranse for forfattere med nordnorsk tilknytning.
Etter to innledende utslagsrunder via nettavstemninger, der konkurransen hadde startet med 32 dikt, sto man igjen med åtte dikt på selve finaledagen. Etter tre runder med høytlesning av diktene sine live foran jury og publikum, var det Chatrine Helen Jakobsen som stakk av med seieren av Poesicup 2023 med diktet «Eg stave navnet dett» – og dermed også den største pengepremien.
William Sørensen Mørch tok andreplassen med diktet «Oldefars ansikt». Temaet for årets konkurranse var «arv».
Journalistfaglig utvikling
Flere redaksjonelt ansatte har gjennom året deltatt på ulike kurs:
I 2023 sendte vi to ansatte på Skup-helg i Tønsberg.
En medarbeider deltok på Data-Skup.
Størsteparten av redaksjonen deltok på Svarte Natta-konferansen i Tromsø
En av våre frontsjefer deltok på todagerskurset «Master Class in Information Design and Data Visualisation» i regi av DOGA i Oslo.
Flere medarbeidere har dessuten deltatt på ulike digitale kurs, både eksterne og konserninterne kurs, blant annet kurs i kodespråk til støtte innen datastøttet journalistikk
Avholdte kurs:
Vi har også selv holdt kurs for de øvrige mediehusene i PMNN: I april holdt iTromsøs Rune Ytreberg intern grave-workshop i Tromsø, mens han i oktober hadde en ny runde med kurs i økonomijournalistikk.
Vi var dessuten representert ved flere andre graveseminarer, både i Sverige og Danmark, der vi foredro om «hverdagsgraving».
Av annen faglig utvikling kan også nevnes samarbeidet vårt med Oslo Met og Universitetet i Tromsø knyttet til ulike utviklingsprosjekter.
Vi har i redaksjonen medarbeidere med spisskompetanse på flere felt, som økonomi, datastøttet journalistikk, podkast, lyd/bilde-redigering, kommentarskriving mm. Dette er unik kunnskap som vi forsøker å legge til rette for at også kommer øvrige i redaksjonen til nytte. Til nå har dette skjedd gjennom råd, veiledning og samarbeid, men vi bør bli enda flinkere til mer organisert deling av kunnskap på tvers av redaksjonens ansatte, for eksempel gjennom intern kursvirksomhet.
Etikk
iTromsø har ikke hatt noen saker til behandling i PFU i 2023. Imidlertid har vi i enkelte tilfeller gjennom året funnet omforente løsninger med lesere som har vært misfornøyd med vår journalistikk.
Vi vet at vi dessverre gjør feil innimellom, og at disse feilene blir eksponert for et stort publikum og blir lagt merke til. Vi vet også at tekst og vinklinger kan misforstås eller fremstå upresist, slik at fremstillingen kan få en ikke-tilsiktet virkning eller betydning.
I disse tilfeller forsøker vi å rette opp, korrigere og presisere, alt i henhold til VVPs bestemmelser. Vi har også en egen rettelogg, der alle rettelser som gjøres i artiklene kan sees samlet. Loggen er lenket opp i menyen på nettfronten vår.
Vi får fortsatt en rekke henvendelser fra tidligere intervjuobjekter som ber om sletting av saker og/eller bilder. iTromsø sletter svært sjelden tidligere saker og bilder, og har også en meget høy terskel for å endre innhold som for lengst er publisert. Vår oppfatning er at det vi skriver og publiserer inngår som del av vår felles historie (og mediehistorie).
Når det er sagt, ser vi at det helt unntaksvis kan avdekkes gode grunner til at hele eller deler av tidligere publisert materiale bør endres eller fjernes fra nett. Vi vektlegger da i særdeleshet faktiske feil, intervjuobjektets alder og/eller evne til å overse konsekvensene av sine uttalelser, sakens generelle offentlige interesse og/eller hvorvidt det publiserte materialet i dag fremstår som unødig belastende.
Kilder
Vi har ingen spesifikk oversikt over, eller telling av, kildene vi bruker, annet enn at det naturlig nok er en meget stor andel lokale kilder. Vårt primære ønske er å finne – og løfte fram – kilder som faktisk berøres, de som faktisk kjenner konsekvensene av de sakene vi skriver om på kroppen.
Mest leste saker
Dette er våre mest leste saker i 2023:
Åpne saker
Fikk sjokk da han så måsen gå til angrep: – Jeg har aldri sett noe lignende
Katrine er årets sykepleier: – Hun sier selv at hun er stoffavhengig
Her er ski-bildene som opprører Valnes: – Ufattelig at det kan skje
Silje fikk sjokkregning etter Tromsø-besøk: – Det har skjedd noe sinnssykt her
Plussaker
Ikke fått sett oppgjørene med ditt lag? Her ligger alle kampene fra iTromsø-cup
Ansatte blir bedt om å vippse julegave til Tromsøs rikeste: – Ingen tør si noe
Arvid har blitt en attraksjon – turister kommer på besøk i hopetall
I går tok han oppgjøret med Anne Berit. I dag tar han for seg hele partiet
Lene og Helena bor i Tromsøs mest populære bydel: – En utrolig plass for barna å vokse opp
Pål har en vanlig jobb i ukedagene. I helgene omsetter han for millioner fra sentrumsbakgård
Usikker på hva du skal stemme? Prøv iTromsøs lokale valgomat
Etter tre år er det 140 år gamle huset endelig ferdig: – Velkommen inn!
Sindre (34) og Karen (33) savner avfallsposer: – Tvinger oss til å kjøpe plastposer
Eksterne innlegg
Derfor bør kritikken mot «Snøfall 2» sees på som et stort samfunnsproblem
Hva er den egentlige årsaken til at mange forlater det offentlige helsevesen?
Kommentarer
Mest sette videoer:
Årets beste bilder
Et bilde kan være minst like viktig som ordene som blir skrevet. Her er knippe utvalgte bilder fra nyhetsåret 2023, tatt av iTromsø-fotograf Ronald Johansen:
Årets beste tegninger – måned for måned
iTromsø avistegner Odd Klaudiussens («Klaudius») personlige favoritter fra 2023:
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
a) Ivareta informasjons- og ytringsfriheten. Sørge for at den offentlige debatten har gode rammevilkår, der ulike mennesker med ulike synspunkter kommer til orde i offentligheten. Men også sørge for at alle de uten stemme blir hørt og sett.
b) Ivareta mediehusets uavhengighet. Sørge for at journalistikken er fri for kommersielle, eierskapsmessige, (parti)politiske og øvrige myndigheters inngrep eller bindinger. Og i forlengelsen av dette: Sørge for at kritikkverdige forhold i samfunnet granskes og avdekkes (jfr. «public watchdog»).
b) Det juridiske og etiske ansvaret. Sørge for at mediehuset har et aktivt, bevisst og engasjert forhold til både pressejuss og -etikk, og ta det fulle og hele ansvaret dersom dette ikke overholdes.
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt fram for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
iTromsø har ingen skrevne retningslinjer for hva våre medarbeidere kan ytre seg om på sosiale medier. Kanskje skyldes det at det ikke har vært behov for dette, fordi spørsmålet ikke er «blitt satt på spissen» i vår redaksjon.
Jeg tenker at uavhengighet og integritet ikke er ensbetydende med uengasjerte, konfliktsky eller tause journalister. At journalister tilkjennegir sine synspunkter, og er åpne og ærlige om sitt utgangspunkt i enkelte saker, kan også anses som et gode. Av og til oppfordrer vi faktisk iTromsøs journalister til å skrive signerte aviskommentarer om lokale tema de føler sterkt for, vel vitende om at det i verste fall kan gjøre dem uegnet til å dekke den konkrete saken.
Etter mitt syn skapes tillit og troverdighet først og fremst i det profesjonelle møtet med kildene og håndteringen av disse, samt i kvaliteten av det journalistiske produktet man leverer.
Når det er sagt, så retter ikke medarbeidernes lojalitetsplikt seg utelukkende mot leserne, de har også en lojalitetsplikt overfor det mediehuset de jobber i. I dette ligger det at man som ansatt selv på fritiden til en viss grad representerer det mediehuset man jobber for, også når det kommer til ytringer i det offentlige rom. I så måte er det naturligvis grenser for hva medarbeidere kan ytre seg offentlig om uten å miste tillit både internt og eksternt, slik det vel vil være for ansatte på nær sagt hvilken som helst arbeidsplass.
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
iTromsø bruker KI aktivt for å kunne gjennomføre, forbedre og effektivisere journalistiske prosesser. I disse prosessene bruker vi kjente (og anerkjente) kilder, som vi er åpne om. Det betyr ikke at ikke resultatene må ettergås og kvalitetssikres.
Å bruke chatboter (Chat GPT mfl.) som «kilde» i den journalistiske arbeidsprosessen, der man ikke vet hvor informasjonen egentlig kommer fra, vil derimot stride mot alle retningslinjer for god kildekritikk. Som i alle andre sammenhenger, må det journalistiske resultatet være etterprøvbart – både for oss internt og for leserne.
Enda mindre kildekontroll har man med mottatte tekster og bilder, både i form av leserinnlegg og fotografier som sendes inn som tips. Et godt eksempel på det siste så man senest nå i januar, der NRK Sørlandet ble narret til å publisere et falskt og KI-produsert leserbilde (og som for øvrig førte til at NRK Sørlandet sluttet å bruke leserbilder).
Kanskje er det nettopp fotografiets og levende bilders dokumentariske verdi som virkelig er blitt satt på prøve med KIs inntreden. Mens kildekritikk-guarden nok lenge har vært oppe hos mange når det kommer til skriftlige tekster, har fotografiet inntil nå hatt solid dokumentarisk troverdighet. I dag kan falske bilder produseres på «gutterommet» med noen få knastetrykk – falske bilder som i tiden fremover bare vil bli vanskeligere og vanskeligere å skille fra ekte og autentiske. Tilsvarende utvikling ser vi også mtp. KI-skapte videoer.
Det er umulig å sikre seg fullstendig mot velgjort, falsk «dokumentasjon», men jeg tror det viktigste vernet generelt, og for oss i pressen spesielt, er å intensivere den kildekritiske tilnærmingen til nær sagt alle kilder med spørsmålene «hvor kommer dette fra» og «hvordan kan vi være sikre på at dette stemmer».
Og hvem vet, det ville ikke forundre meg om det snart kommer det KI-verktøy for å avdekke KI-skapte tekster og bilder ...
For øvrig vil iTromsø i løpet av våren utarbeide en KI-strategi, både med tanke på hvordan vi selv benytter KI i arbeidet, men også hvordan vi skal håndtere eksterne kilder og materiale i en tid som i bare vil bli mer og mer utfordrende i så måte.