Publisert 11. oktober i MinMote, VG
Framtiden i våre hender foreslår tiltak for å gjøre billige klær av syntetiske stoffer dyrere. De har sammen med et utvalg med representanter fra næringslivet, miljøorganisasjoner, klesinnsamlere og avfallsbransjen overlevert forslaget til klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Utvalget ønsker å pålegge klesprodusentene et vederlag for å sette store mengder klær på markedet. Målet er å oppnå færre klær og i bedre kvalitet.
– Vårt mål er at dette virkemiddelet bidrar til å redusere mengden unødvendige, lavkvalitets- og miljøfiendtlige plastklær som selges, sier leder i Framtiden i Våre Hender, Anja Bakken Riise, til MinMote.
En viktig seier i kampen mot «fast fashion», mener organisasjonen. Men dersom regjeringen følger forslaget – er det da gjennomførbart i praksis?
Målet er at forbrukere gjennom denne ordningen skal få et bedre system for reparasjon, gjenbruk og avfallshåndtering av klærne de kjøper. Og klesprodusentene må betale for det. Det mener lederen er på høy tid, basert på miljøutfordringene klesindustrien skaper.
– Husk at siden 90-tallet er prisene på klær halvert, og forbruket er mer enn doblet. Derfor er det viktig at det blir dyrere for produsenter som setter lavkvalitets-klær laget av plastfibre på markedet.
«Ultra-fast fashion» er et begrep som har vokst frem de siste årene. Merker som Shein, Missguided og Fashionnova lanserer opp mot 1000 nye plagg i uken og overgår fast fashion som vi ser i andre kjedebutikker.
– Vil det bli dyrere for forbrukerne dersom forslaget går gjennom?
– Produsentene må da betale mer for å bruke syntetiske, oljebaserte fibre som slipper ut mikroplast. Om prisen presses over på forbrukerne er opp til produsentene selv, sier Bakken Riise til MinMote.
Plastklær vil ikke forsvinne helt
Syntetiske fibre er rimeligere å produsere enn naturmaterialer som bomull, ull og lin. Derfor er det også rimeligere å masseprodusere syntetiske klær, til tross for at det har store konsekvenser for miljøet. Å gjøre tiltak for å bremse veksten av «fast fashion» er noe av det Framtiden i Våre Hender setter først.
De peker på at to tredjedeler av alle tekstiler er laget av syntetiske materialer, og har stor tro på at det kan bli mindre. Likevel er det noen syntetiske materialer som kan være nyttige i klær, både for fleksibilitet og holdbarhet.
– Disse vil ikke forsvinne, derimot vil de unødvendige, billige plastklærne med kort levetid forhåpentligvis reduseres, sier Bakken Riise.
– Har ikke tid til små museskritt
Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved SIFO på OsloMet, er enig med Framtiden i Våre Hender om at færre klær på markedet er den rette, og kanskje eneste løsningen, og sier seg helt enig i at fast fashion er noe man må bli helt kvitt.
Hun mener derimot ikke at ordningen som har blitt lagt frem er en viktig seier.
– Det er ikke noe jeg kan se som gjør at denne avgiften blir høy nok. Den må faktisk være høy nok for å få en ordentlig virkning, nettopp fordi fast fashion er så lønnsomt i dag. Så det er mye bra i denne ordningen og de har jobbet bra, men at dette er en seier innen fast fashion sier jeg nei til, sier Klepp.
Hun er skeptisk til hvorvidt ordningen faktisk vil få ned mengden klær som produseres.
– Vi hadde ønsket oss en enda mer radikal løsning, der man kunne målrette produsentansvaret for å få ned overproduksjonen og bekjempe fast fashion, sier Klepp.
Klepp beskriver det som at «de som lager mest søppel, skal betale mest».
– Vi står overfor store miljøutfordringer og har ikke tid til små museskritt. Og dette er små museskritt. Vi kan begynne litt tøffere, og ikke bare alltid ha på silkehansker.
– Dersom det hadde blitt foreslått en strengere ordning, er vel sjansen mindre for at den hadde nådd gjennom. Er det ikke da viktigere å begynne med museskritt?
– Det har du rett i! En fordel med det som ble lagt frem er at mange er enige i mye. Men når det nå utvikles regulering må vi også kunne forvente at de faktisk rammer slik at forurensingen går ned.
Klepp poengterer at produksjon av plastklær er såpass lønnsom sammenlignet med naturmaterialer at avgiften må være desto større.
– Denne ordningen skal beregne pris ut fra vekt, hevder hun:
– Plast er jo lettere enn andre materialer. Så ordningen prøver å ramme produksjon med plast på den ene siden, men favoriserer plast indirekte på den andre siden – ettersom plast er så lett og man får veldig lette plagg. I og med at så mye av klærne er helt eller delvis av plast er det vanskelig å se for seg at avgiften blir høy nok til å få den ønskede virkning, mener Klepp.
Bakken Riise poengterer at vederlaget vil i første omgang basere seg på vekt av syntetiske klær, men etter hvert vil antall plagg være avgjørende. Kvalitetsplagg er ofte strikket eller vevet tettere enn lavkvalitetsplagg, og vil derfor være tyngre, slik Klepp også påpeker.
Store endringer
EU og EØS jobber med krav om å innføre ansvarsordninger for produsentene gjennom nye EU-direktiv for håndtering av tekstilavfall. Det norske forslaget ligger i forkant av de pågående prosessene i EU, men ifølge organisasjonen er det i tråd med kravene som vil komme.
Produsentene som selger klær i nabolandene våre vil etter stor sannsynlighet også bli pålagt å betale for seg. Det betyr at du ikke vil kunne gjøre et kupp i identiske kjedebutikker i nabolandene våre.