– Dette er innenfor det Norges Bank har lagt til grunn når det gjelde oljepengebruk. Det betyr at statsbudsjettet ikke ligger an til å presse Norges Banks rentebane, fordi de ikke bruker mer penger enn Norges Bank forventer, sier Chen, som er leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management.
Fredag morgen klokken 9 legger regjeringen fram forslaget til statsbudsjettet for 2024.
Fortsatt lav ledighet
Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er det flere forhold som tyder på at norsk økonomi nå er på riktig vei:
– Det forventes at prisveksten vil gå ned neste år. Ledigheten er fortsatt svært lav, og det er fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft. Eksporten fra fastlandsøkonomien er rekordhøy, og eksportbedrifter har høy lønnsomhet. Både oljeinvesteringene og investeringene i fastlandsbedriftene er på høye nivåer, sa Vedum da han presenterte statsbudsjettet i Stortinget fredag morgen.
Lenger ned i saken sier Venstres Sveinung Rotevatn at «regjeringen abdiserer i kampen mot inflasjonen».
Oljepengebruk
Klokken 8 ble sentrale hovedtall lagt frem, blant annet hvor mye Støre-regjeringen foreslår å bruke av oljepenger:
Det viser at regjeringen foreslår å bruke 409,8 milliarder kroner av oljepengene før å smøre statsbudsjettet. Det utgjør 2,7 prosent av Oljefondet.
Det er under den såkalte handlingsregelen, på tre prosent, som er retningslinjene som er satt for å hindre at fondet tappes for mye, slik at fremtidige generasjoner også får nytte av det.
Billigere strøm?
Regjeringen varsler også at prisene på strøm ikke vil bli like høye fremover. Derfor foreslår Ap/Sp-regjeringen at det omstridte høyprisbidraget fra kraftbransjen avvikles allerede fra 1. oktober i år:
– Det forventes at strømprisene vil være lavere fremover, uttaler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i pressemeldingen om å avvikle høyprisbidraget.
Tror at prisene vil falle
Regjeringen anslår nå seks prosent prisvekst i år, men spår at prisveksten dempes og faller til 3,8 prosent i 2024.
Året etter, i 2025, spår regjeringen at prisene vil falle ytterligere til 2,5 prosent, som er nærmere målet på to prosent som myndighetene har satt for prisveksten når Norges Bank setter styringsrenten.
– Definitivt handlingsrom
Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem i oktober i fjor, la regjeringen opp til at Oljefondet skulle bli tappet med 317 milliarder kroner.
Det utgjorde 2,5 prosent av Oljefondet.
I revidert statsbudsjett våren 2023 ble oljepengebruken justert opp til 373 milliarder kroner, som nådde taket i handlingsregelen, på tre prosent.
– Det er definitivt handlingsrom innenfor handlingsregelen for å bruke mange flere milliarder kroner som følge av veksten i oljefondet, uten å presse grensene til hva Norges Bank forventer i statsbudsjettet. Når regjeringen ikke legger seg over 2,7 prosent, vil de ikke bidra til rentepress, sier Chen.
I 2019 passerte fondet for første gang 10000 milliarder kroner. I 2013 passerte fondet 5000 milliarder kroner. Oljefondet er nå oppe i 15 112 milliarder kroner.
Gass gir brems
Det betyr at tre prosent uttak har gjort at stadig flere oljemilliarder blir spyttet inn i norsk økonomi, uten å gå utover handlingsregelen.
Chen sier at farene ved å budsjettgasse for mye, er økte renter.
– Hvis statsbudsjettet gir mer gass enn det Norges Bank legger til grunn, så må Norges Bank sette på litt mer brems i norsk økonomi. Og det virkemiddelet de har, er å øke renten.
– Regjeringen abdiserer
Venstre-nestleder og finanspolitisk talsperson Sveinung Rotevatn er sterkt kritisk.
– Regjeringen abdiserer i kampen mot inflasjonen. Støre og Vedum overlater hele jobben til Norges Bank. Faren for rentehevinger framover blir ikke mindre nå som betyr mindre i lommeboka for folk flest. Dette er et budsjett som ikke holder igjen men som tvert imot bruker rikelig med oljepenger.
Han legger til:
– Det er ingen vilje til å holde igjen på offentlig utgiftsvekst selv om det skal være en oppgave for regjeringen å bidra til rentekutt. Venstre mener regjeringen burde lagt fram et budsjett som bidrar til å minske prisveksten i norsk økonomi og hatt en strammere oljepengebruk.
– Renteplatå lenge
Han sier at dagens økonomiske bilde tilsier at renteøkningen på 0,25 prosentpoeng, som Norges Bank har varslet kan komme til jul, blir iverksatt, men at det så er slutt på alle rentehoppene.
– Vi er nær rentetoppen og vil da havne på et jeg kaller et platå mer enn en topp: Renten vil ligge på det relativt høye nivået – platået – i lang tid fremover.
Han sier at det er usikkerhet knyttet til dette:
– De utenlandske rentene påvirker renten i Norge mer enn statsbudsjettet.