Tidligere rusmisbruker Stig Roar Locado (49) har hatt hepatitt C i årevis, men er for frisk til å få hjelp. Vi skjønner godt han synes det er helt sykt.

Den smittsomme leversykdommen var tidligere vanskelig å behandle effektivt. Men i fjor kom det ny medisin på markedet, en medisin som raskt viste seg å være langt mer virkningsfull og med færre bivirkninger. Dermed kunne UNN-legene starte med å skrive ut medisiner på blå resept. Etter sigende med gode resultater.

I vinter ble det imidlertid stopp. Nasjonale helsemyndigheter har bestemt at kun de som er kommet så langt i sykdomsforløpet at de faktisk har utviklet leverskade, skal få den legende medisinen. De som derimot ikke har utviklet tilstrekkelig skade – vel, de skal heller ikke bli kurert for smitte. Ikke før leveren deres er blitt skikkelig skadet skal de få hjelp.

På sykehuset står legene uten mulighet til å kunne gi en stor gruppe pasienter effektiv behandling. I stedet må de sende flere hundre i samme situasjon som Stig Roar Locado ut UNN-døra med sin smittefarlige sykdom. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilken psykisk belastning det er å skulle leve med virussykdommen uten å få tilgjengelig hjelp. Det er godt dokumentert at hepatitt C gir redusert livskvalitet, og at mange opplever sykdommen som svært stigmatiserende – tett knyttet til tungt rusmisbruk som den er.

Ifølge Helsedirektoratet er målet med hepatitt C-behandlingen i Norge å hindre utviklingen av skrumplever. Og riktignok har ikke leveren til alle de smittede tatt skikkelig skade ennå. Riktignok er behandlingen kostbar, nærmere bestemt på mellom 500.000 og 1 million kroner. Men er det ikke et helsepolitisk mål å forebygge og hindre smitte? Er det ikke et poeng å kurere før kronisk sykdom utvikler seg med større komplikasjoner? Er det ikke folkehelse å hjelpe folk ut av en stigmatiserende helsesituasjon? Og hadde man akseptert samme praksis i forhold til andre, potensielt dødelige sykdommer?

UNN-leger anser dagens behandling av hepatitt C-smittede som både uverdig og uetisk. Det er et syn vi støtter.