2. mars nærmer det seg termin for Eugenia Kokkinos.

Hun tror kanskje fødselen kan starte i løpet av natten, så hun kjører datteren til besteforeldrene.

På kvelden tar hun et bad og strekker seg for å slå av vannet. Plutselig kjennes det ut som noe har sprukket i magen.

– Først tenkte jeg at det var vannet som gikk, men så ser jeg ned og det fossblør.

Hun reiser seg fra badekaret og blodet renner. Eugenia forstår at det som skjer er alvorlig og ringer sykehuset, før hun selv kjører til akuttmottaket.

– Jeg hadde ikke tid til å vente på ambulanse, jeg måtte bare dra.

Det tar henne fem minutter å kjøre hjemmefra og til sykehuset. Når hun kommer inn blir hun tatt imot av en jordmor, som slår alarm med en gang.

Foreslår å legge ned sykehuset

I Nord-Norge er situasjonen på sykehusene kritisk. Det mangler helsepersonell til over 1000 stillinger og det krevende å få tak i nok fagfolk.

Det finnes ingen enkel løsning på problemene, men Helse Nord er i gang. Nå foregår det et arbeid for å omstille hele spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge.

Skal de finne ut hvordan fremtiden for sykehusene i nord skal se ut. Noe lignende har aldri blitt gjort før.

Det diskuteres flere alternativer i Helse Nord. Blant annet å legge ned sykehus og fødetilbud.

Ingenting er bestemt ennå, men Lofoten står i fare for å miste akuttsykehuset.

Har du noen innspill til denne saken, eller tips? Ta gjerne kontakt med VGs journalist her.

Full alarm på sykehuset

Det var ingen tvil på sykehuset da Eugenia kom inn: Hun måtte ta hastekeisersnitt. Morkaken hadde løsnet.

– De trykket på alarmen og det begynte å ule i hele sykehuset. Plutselig sto det kanskje 20 personer rundt meg.

Mindre enn en time senere ble datteren Astrid født.

LILLESØSTER: Astrid kom til verden med hastekeisersnitt i 2. mars 2023. Foto: Privat

Eugenia orker nesten ikke tenke på hva som kunne skjedd med henne og datteren Astrid, hvis det ikke var for det lokale akuttsykehuset.

– Da kunne dette huset hatt en familie på to, istedenfor fire.

Jordmor Reidun Karlsen forteller at uten akuttberedskap i Lofoten, hadde alternativet for Eugenia vært å vente på luftambulanse til Bodø.

– Det hadde vært en ventetid på i hvert fall to timer. Både mor og barn kunne hatt et dårlig utfall. Ved morkakeløsning må barnet raskt ut og man må stoppe blødningen for å berge liv, sier Karlsen.

SJOKK: For Eugenia og lokalsamfunnet kom det som et sjokk at det diskuteres å legge ned sykehuset. Foto: Marthe Stoksvik / VG

Uten sykehus i nærheten, er Eugenia usikker på om det vil føles trygt å fortsette å bo her.

– Vi er ikke så kravstore her oppe, men man må kunne få hjelp hvis man holder på å dø, sier hun.

Hun forteller at mange i lokalsamfunnet er sjokkert over at det diskuteres å legge ned akuttsykehuset.

– Jeg reagerte med vantro og trodde ikke at noen kunne tenke at vi ikke skal ha akuttberedskap.

Eugenia har også fortalt om hennes opplevelse i Lofot-Tidende og Lofotposten.

Seks hastekeisersnitt

Så langt i år har det blitt gjennomført seks hastekeisersnitt på sykehuset i Lofoten, forteller jordmor Reidun Karlsen. Hun er også tillitsvalgt for jordmødrene på sykehuset.

Karlsen forklarer at tilbudet de har er unikt, ved at de har fødestue med gynekolog i vakt.

Kraftig uvær er folkene i Lofoten godt vant med. Når det står på som verst er det ingenting som rører seg hverken på lufta eller på veien.

– Utfallet kan bli veldig uheldig hvis vi ikke har akuttberedskap her da, sier Karlsen.

TILLITSVALGT: Jordmor Reidun Karlsen. Foto: Marthe Stoksvik / VG

Anestesisykepleier Espen Hansen Sivertsen har vært med på flere av hastekeisersnittene i år.

– Dette blir gjort av en veldig god grunn. En morkakeløsning kan du ikke forutse og da kan blodtapet være så stort at det får fatale konsekvenser, sier Hansen Sivertsen.

ANESTESISYKEPLEIER: Espen Hansen Sivertsen. Foto: Marthe Stoksvik / VG

Hvert år kommer det rundt 200 nye lofotværinger til verden, forteller Karlsen. Mellom 70 og 80 blir født på sykehuset i Lofoten.

– Kvinnehelsetilbudet i Lofoten burde vært enda bedre. Det vi har i dag er et minimum og det bør vi få beholde, sier Karlsen.

– Dagens struktur ikke mulig å bemanne

Oppdraget å omstille sykehusene i Nord-Norge kommer fra helseministeren.

– Hovedgrunnen til at Helse Nord må endre er mangelen på fagfolk, den medisinske spesialiseringen som krever mer fagfolk og befolkningsutviklingen som gjør at vi blir flere eldre og færre unge. Dagens struktur er rett og slett ikke mulig å bemanne, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Bredesen Hangaas ved Helse Nord.

Helse Nord kommenterer ikke det løpende arbeidet, og vil derfor ikke forklare hvorfor det kan bli nødvendig å legge ned sykehus.

14. november skal forslagene til ny struktur være klare. Disse skal ledelsen i Helse Nord sy sammen til et endelig forslag som sendes på høring.

– Det er for tidlig å si hvilke endringer som vil komme. Men befolkningen i Nord-Norge skal være trygge på at de også i fremtiden skal få den helsehjelpen de trenger når de trenger det, både akutt og planlagt, sier Bredesen Hangaas.