Glenn Bjørkeng har 16 år bak seg i faget. Han er høyskoleutdannet og har vært med siden fylkeskommunen overtok tjenesten fra Tromsø Brann og redning i 1999.
Ambulansetjenesten står overfor store utfordringer
Bjørkeng ser med stor bekymring på utviklingen og tror at dette er begynnelsen på slutten for en fagmessig, god ambulansetjeneste i Tromsø.
Flytter problemet
– Når UNN-ledelsen henter ambulanser utenbys fra, flyttes problemet fra UNN til distriktet. Nylig opplevde vi at et sykehjem i byen ventet syv timer på ambulanse. Hva vil skje når eksempelvis Lyngen står uten og ber om hjelp fra oss, spør veteranen blant ambulansepersonellet i Breivika.
Får konsekvenser
Bjørkeng er ikke i tvil om at den nye situasjonen vil få konsekvenser og vil sette liv og helse i fare.
Han mener at problemene først og fremst skyldes dårlig ledelse. Dernest er tjenesten blitt skadelidende på grunn av alle innsparingstiltakene på UNN – noe som har pågått over mange år.
Fikk støtte
– Da sparekniven ble svingt over sykehuset for 5–6 år siden, opplevde personellet at daværende leder tok grep. I dag er våre overordnede fraværende når det gjelder å sikre en forsvarlig ambulansetjeneste. Det er – ene og alene – årsaken til at personell og utstyr må hentes fra andre distrikt, sier Glenn Bjørkeng.
Kreftsyke Dag vant frem etter fem års kamp
Hjelper AMK
Oppi alle problemene med å få byens ambulanser bemannet, må tjenesten avsette personell til AMK-sentralen. Det gjør at de gjenværende jobber uforsvarlig mye og at bruken av overtid har tatt av.
– Utviklingen er frustrerende. I tillegg er det en kjensgjerning at tjenesten i Tromsø ikke er fremst på kompetanse. Men i årenes løp har vi bygget stein på stein.
Tre måneder
Bjørkeng er parmamedic utdannet – noe som tar åtte år. Nå ser han at UNN-ledelsen tar fram de gamle kursplanene fra 1976 i kampen om å bemanne ambulansene. Det betyr opplæring i tre måneder.
– Mange helseforetak rundt om har som mål å ha minst en parmamedic i hver ambulanse. I Tromsø går vi andre veien.
Fagutvikler
For bare seks måneder siden var Bjørkeng fagutvikler i halv stilling. Da han tok opp de alvorlige forholdene rundt beredskapen på UNN, fikk han sparken.
– På fritiden underviser jeg også i regi av Norsk Luftambulanse. Da møter jeg personer som reagerer sterkt på forholdene i Tromsø. Det gjør at ingen søker jobb hos oss.
Dårlig hygiene
En annen konsekvens av lite personell og for få ambulanser i sving, er dårlig hygiene i bilene:
– UNN har ansvaret for tjenesten fra Kvænangen i nord til Tysfjord sør i Nordland. Av alle enhetene, utfører Tromsø en tredjedel av oppdragene. Det sier alt som hvor hektisk arbeidsdagen er.
Reddet kompisen fra den sikre død
– Alle oppdragene gjør at vi har hatt flere vernerunder med ledelsen om hygiene, manglende tid til rutinesjekk, supplementering av utstyr og vasking av både biler og utstyr.
Mange sykemeldte
– I sum går det på helsen løs for oss. Mange er sykemeldte og over halvparten har startet på studier for å komme seg bort fra tjenesten. Flere tar også jobber andre steder.
– Sånn sett tror jeg at ambulansetjenesten i Tromsø sakte, men sikkert går mot avgrunnen. For å unngå det, må våre overordnede ta skjeen i en annen hånd og gripe fatt i problemene på en helt annen måte enn det vi nå er vitne til. I det inngår at de må gjenvinne vår tillit, konkluderer Glenn Bjørkeng som får støtte fra sin tillitsvalgt.