Søndag klarte Rødts ledelse å overbevise sitt eget landsmøte om at Norge skal støtte Ukraina med våpen. Tidligere nestleder Marielle Leraand meldte seg ut av partiet etter helomvendingen.

Nå sier Jens Ingvald Olsen, Tromsøs mest profilerte Rødt-politiker gjennom mange år, at han er skuffet, men at han vil rette seg etter vedtaket.

Olsen har vært en tydelig motstander av våpenhjelpen siden krigen startet.

– Jeg mener at Norge, som et fullstendig fritt og demokratisk land, burde ha handlet mer selvstendig enn å bare følge USAs anbefalinger i spørsmål knyttet til krigen, sier han.

Ønsker diplomati

Rødt-nestoren understreker at han ikke har lagt seg på samme linje som Steigan & Co. For Olsen er det ikke et spørsmål om hvem som skal klandres for krigen, for svaret er for ham åpenbart.

– De forsvarer ikke akkurat Russland, men er mer lunken til kritikken mot landet og mener at dette er en krig mellom USA og Russland. At USA er involvert er det ingen tvil om, men det er helt åpenbart en folkerettsstridig invasjon Russland holder på med, sier Olsen.

– Dette handler om norsk politikk og hvilke linje vi har valgt. Det er bare et fåtall land som faktisk sender våpen til Ukraina, men det er mange land i verden som støtter dem i deres kamp. USA brukte i fjor seks norske forsvarsbudsjetter på våpenleveranser og støtte til Ukraina, mens diplomatiet er overlatt til Emiratene, Kina og Tyrkia. Det er ikke heldig, og her mener jeg Norge kunne inntatt en annen rolle enn i dag, og det er kanskje ikke for sent til å gjøre det, sier Olsen.

– Skal vi sende våpen til USAs fiender?

Olsen viser til at Solberg-regjeringen senest i en melding fra 2021 fastslo at Norge ikke skal sende våpen til konfliktområder.

– I Norge har vi siden stortingsvedtaket i 1959 ikke sendt våpen til konfliktområder, det har vært linja i norsk politikk helt siden da, for man vet hvor vanskelig det kan være komme seg ut når man først har involvert seg i en konflikt på den måten. Det er ikke noe ekstremt standpunkt å ta, det har tvert om vært normalen i alle år.

– Rent prinsipielt mener jeg at dette skulle vært diskutert langt grundigere. I stedet har Rødt fått pepper for å bruke 14 måneder på å gjøre et vedtak. Jeg er ikke pasifist, men her må vi ta en prinsipiell diskusjon; jeg mener dette har blitt diskutert for lite i Norge. Her handlet mange politikere på refleks og gjorde vedtak om våpenstøtte bare dager etter krigen brøt ut, sier Olsen.

Har Norge nå forpliktet seg til å støtte alle nasjoner med våpen dersom de blir utsatt for folkerettsbrudd fra andre stater, lurer Olsen på.

– USA har jo begått sin del av folkerettsstridige krigshandlinger. Dersom vi får en ny Irak-situasjon, skal vi sende våpen til dem som slåss mot USA? Eller skal vi bare støtte stater der innbyggerne er like oss selv, spør han retorisk.

– Krig er det verste som finnes

Peder Joakimsen, førstekandidat på Rødt Tromsøs liste til kommunevalgt, er også motstander av å sende våpen til Ukraina.

– Ut fra vedtaket på landsmøtet, kan vi fastslå at det i partiet – som i resten av landet – er flertall for å sende våpenhjelp, sier han til iTromsø.

Han jobber som lege ved UNN, og har selv opplevd væpnede konflikter to ganger. For 18 år siden besøkte han et barnesykehus på Gaza-stripen, da israelske styrker gikk til angrep mot sykehuset. Han arbeidet også ved et akuttsykehus i Guatemala under avslutningen på borgerkrigen der.

– På den ene siden ønsker jeg å støtte Ukraina sin sak, som alle andre, men på den andre siden er jeg overbevist om at krigen medfører enorm lidelse, sier førstekandidaten.

Den ukrainske folkerettsjuristen Gaiane Nuridzhanian sa lørdag til iTromsø at konsekvensene kan bli svært store dersom Norge slutter å sende våpen til hjemlandet hennes.

– Det er veldig naivt å si at Ukraina ikke skal ha våpen å slåss med. Om vi bare skulle gitt opp, så hadde ukrainere levd under okkupasjon og uten menneskerettigheter. I tillegg hadde enda flere mennesker måttet lide og dø, påpekte hun.

– Krig er det verste som finnes. Jeg har sett livredde barn ende opp foreldreløse på gata. Cicero skrev at det er bedre med en urettferdig fred enn en rettferdig krig, for det finnes ingen seiersherrer, om man ser bort fra våpenprodusentene og eliten, kommenterer Joakimsen.

Han mener Norge, som har en historie som fredsforhandler, burde inntatt en diplomatisk rolle både før og etter invasjonen.