– Biblioteket trekkes fram av samtlige som en viktig møteplass, hvor de kan møte andre, studere og chatte med familien i hjemlandet. De opplever stedet og de ansatte som inkluderende og føler seg trygge der, sier Marianne Brekke, som før jul leverte en doktoravhandlig om unge flyktningers møte med Tromsø.

Ifølge Brekke framstår biblioteket for de unge flyktningene som et sted hvor klasse, etnisitet og kjønn ikke har noen betydning, og hvor alle behandles likt.

NEGATIVE OPPLEVELSER: Marianne Brekkes doktoravhandling avdekker at unge flyktninger i Tromsø sliter med å finne seg norske venner, og at deres erfaringer av Tromsø krasjer med tromsøværingers egen fortelling om byen og tromsøfolket.

Forsker:

Unge flyktninger møter ikke gjestfriheten byen er kjent for

– I tillegg er det et gratis tilbud, da i motsetning til butikk- og kafétilbudet i byen. Vi trenger flere slike arenaer i Tromsø - det er en knapphetsressurs, sier Brekke.

Åpent og tilgjengelig

– Jeg kjenner Brekkes forskning, og må si at det ikke var noe hyggelig å se at mange unge flyktninger ikke føler seg velkommen i Tromsø. Det er dog fint at de finner seg til rette her, sier biblioteksjef Paul Henrik Kielland ved Tromsø bibliotek og byarkiv.

Kielland forteller a biblioteket, siden åpningen i 2005, har satset på å levere et godt tilbud til byens flyktninger.

– Vi har et veldig godt samarbeid med lag og foreninger i byen. Det er helt uunnværlig, sier biblioteksjefen, og viser til blant annet Røde Kors' leksehjelp, språkgrupper for kvinner, menn og barn og språkkafeene Norsk folkehjelp arrangerer.

SØKTE KONTAKT: Maher Hawriya (19) flyktet som 15-åring fra hjemlandet Syria. Da han kom til Tromsø dro han rett til biblioteket for å lære seg norsk. - Språket er nøkkelen til vennskap og trivsel, sier han. Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

Språket ble nøkkelen til

Tromsø for Maher (19). Les mer her.

– Men jeg tror også det er vel så viktig at vi er her; at vi kan tilby en trygg og tilgjengelig plass for folk å oppholde seg, lese, bruke datamaskiner og sosialisere. Det er også grunnen til at vi er åpen fra klokken 07.00 på morgenen til 22.00 på kvelden på alle dager, inkludert norske helligdager. Julen betyr jo ikke det samme for alle, legger Kielland til.

–Ikke svart-hvitt

Som følge av den store flyktningstrømmen fra Syria, ansatte biblioteket en egen flyktningrådgiver i september i fjor. Han heter Gyude Muhlenburg Wahuemo, og kom selv som kvoteflyktning til Norge i 2003.

– Jeg gir veiledning og bistår med kunnskap om integreringsprosessen i Norge og Tromsø. Mange trenger for eksempel hjelp med søknader om familiegjenforening, bruk av datamaskiner og språk. Da trår jeg til. Det har vært utrolig mye å gjøre, men det er givende arbeid og de som kommer hit er utrolig dedikerte, sier Wahuemo.

– Vi ser ikke på flyktninger og utenlandske tilflyttere som et problem, men heller som en stor ressurs. De fleste som kommer hit spør oss om hvordan de kan lykkes i Norge. De er ikke på jakt etter sosiale goder, men på arbeid og et liv, og det vil vi hjelpe dem med, skyter Kielland inn.

– Hva tenker du om at dere trekkes fram i Brekkes forskning som en forvalter av Tromsøs gjestfrihet og raushet? Føler du et ekstra ansvar?

– jeg menerdet er litt urettferdig, da det nok ikke er så svart-hvitt. Jeg tror Tromsø er en åpen og inkluderende by. Det ville uansett blitt feil av oss å klappe oss selv på skuldra og si oss tilfreds med skryten. Vi må være misfornøyde hele tiden og alltid jobbe med å bli bedre, svarer Kielland.