– Joda, jeg var pensjonist. I løpet av sommeren, høsten og vinteren. Men den ble lang. Veldig lang. Så da Trond Schikora ringte og fortalte at utestedet Flyt i Sjøgata var til salgs, våknet utelivsdyret i meg. Igjen. Vi kjøpte og plutselig var pensjonisttilværelsen over.
Råtne på rot...
Ifølge Harry Granås hadde også kompanjongen vært litt i dvale etter salget av Amtmandens Datter, Sub Sirkus, Victoria Pub og Karl Johan Pub. Millionene sto på bok og gjorde hverdagen enkel. Men noe manglet.
– Da Trond sa at vi ikke kunne råtne på rot, men måtte i virksomhet igjen, var veien kort til banken.
– Senere kjøpte vi utestedet Kelly's Corner – en pub på Strandtorget. Men uten brennevinsbevilling, valgte vi å leie ut lokalene til Reitan-gruppen og 7 Eleven.
Lørdagsintervjuet: Derfor er Steinar Albrigtsen allergisk mot direktesendinger (iTromsø Pluss)
Stoppet ikke der
Men eventyret stoppet ikke der:
– Da «Halvveien» rett over gaten ble til salgs, gikk Trond og jeg i kompaniskap med Harald Sørensen – eieren av Tromsø Jernbanestasjon. Sammen endevendte vi lokalene i den gamle Lein-gården og åpnet «På Byen» – i dag «No. 24.
– Så kjøpte dere Aunegården?
– Ja, og åpnet en ny uteplass. Men det ble alt annet enn en god investering. Millionene rullet ut i rekordfart. Til slutt var det bare å pakke sammen og oppsøke skifteretten. Driften ble slått konkurs. I dag leier vi ut arealene til andre, sier Harry Granås.
Les mer: Utelivsduo går i kjelleren (iTromsø Pluss)
Ringen sluttet
– Med etableringen av Fun Pub er vel ringen sluttet?
– Det kan du si. Jeg brukte utrolig kort tid på å slå til – fordi jeg er overbevist om at dette blir et utested av de sjeldne.
63-åringen erkjenner at det er godt å være tilbake. Bortsett fra månedene som pensjonist, har han holdt det gående i 48 år.
– Etter å ha tatt kokke- og servitørutdanningen i Alta, begynte jeg i lære som 16-åring. Da hadde jeg ikke lov å ta et glass øl, men kunne servere andre. Tenk det!
Bybildet: Rikspornograf og revolverjournalist
Hotellet brant
Mens unge Granås tok utdanningen, oppsøkte han direktøren på Grand Hotel.
– Jeg ville ha en lærlingplass og fikk en avtale. Men en uke etter, brant hotellet ned. Da endte jeg opp på Viking i Oslo hvor jeg tok fagbrevet.
Etter det fikk Harry Granås tilbud fra LO om å dra til Hotel Norge i Hamburg for å studere hvordan tyskerne drev hotell.
– Men da jeg fortalte fatter'n om stipendet, var beskjeden klar: Kom hjem! Du skal ikke til Hamburg!!
Ville gjøre noe annet
Dermed ble det jobbing på SAS-hotellet til Grand gjenåpnet.
– Men jeg var ikke tilfreds og spurte sjefen om å få jobbe i baren. Den gang var det prestisje forbundet med jobben. Og slik ble det. Etter hvert havnet jeg på Boccaccio i Handelens Hus. Der ble jeg til jeg solgte til Restaurant Gruppen Holding (RGH) og Per «Pelle» Saur og Henrik Rønholt.
– Inni mellom drinkmiksingen, fikk du også tid til fotball?
– Ja, jeg var en habil spiller i Skarp til jeg startet utdanningen. Senere tok jeg på meg tillitsverv fordi jeg er glad i sporten og klubben
– Det ryktes at du traff kona på byen?
– Ja, på Roger's. Men vi bestemte oss for ikke å jobbe sammen. Derfor har hun vært i hotellbransjen, men endte opp som en habil barkeeper med sølvmedalje i NM.
Laksefisker
– Og så er du blitt en ivrig laksefisker?
– Juli og august går med til hobbyen. Jeg reiser rundt i Troms og Finnmark og fisker der jeg får kort. Årets fangst ble seks stykker – den største fire kilo.
– Da bruker jeg hytta i Balsfjord som base. Der storkoser vi oss – både Berit og jeg. Vi kan senke skuldrene og bare nyte omgivelsene.
– Når blir du ordentlig pensjonist?
– Jeg erkjenner at det er vanskelig å gi seg. De stedene Trond og jeg har nå, er jo nye. De trenger «omsorg» slik at vi kan opprettholde en god drift og sikre arbeidsplassene.
– Dessuten er jo formen og helsen god. Det er fint å ha noe å gå til og jeg liker å møte folk. Snakke med dem.
– Så jeg trekker neppe inn årene på en stund, sier han som har prøvd pensjonisttilværelsen.